«Jeg har musikk i fagkretsen min, men jeg er ikke musikklærer» En intervjuundersøkelse om musikklæreres opplevelser av sin egen profesjon

Abstract

Denne masteroppgaven belyser hvordan musikklærere i barneskolen opplever sin egen profesjon som musikklærere. Jeg bruker begrepet musikklærer om en som underviser i musikkfaget, og ikke en som har så og så mye utdanning eller føler seg som en musikklærer. Studien består av semistrukturerte intervjuer med seks lærere som underviser i musikk dette skoleåret, noe som er et poeng da den nye læreplanen akkurat har tredd i kraft. Teorigrunnlaget i denne oppgaven er forankret i musikkpedagogikken. Jeg kommer blant annet inn på hvordan musikkfaget kan spille en rolle i elevenes liv. Nielsen (1998) belyser Klafki sine dannelsesteorier som danner et grunnlag i analysen min. Nielsen (1998) skriver om meningsinnholdet i musikkfaget der han belyser ulike meningslag i musikken. Jeg har også valgt å benytte Nielsens (1998) beskrivelse om ars- og scientia-dimensjonene i analysen. Videre belyser jeg hvordan kvalifiseringen av profesjonen, der jeg henviser til Molander & Terum (2008) og til Heggen (2008), kan spille inn på lærerens opplevelse av musikkfaget. Jeg kommer også inn på læreplanteori (Gundem, 1993) som jeg benytter for å forklare lærernes opplevelser av musikkfaget. Studien vektlegger lærernes opplevelser, og tar derfor utgangspunkt i lærernes intervjuer og hva de forteller om. Gjennom analysearbeidet kom jeg frem til tre tydelige tema som handler om musikklærerens opplevelse av musikkfaget rolle og verdi, musikkundervisningen og musikklærerens rolle. Temaene belyser ulike sider ved profesjonsforståelsen, og vil til sammen besvare problemstillingen. Det kommer frem i intervjuene at alle musikklærerne ser på faget sitt som viktig i elevens utvikling, men samtidig kan man tolke lærerne dit hen at det er et motsetningsforhold til hvordan skolen ser på musikkfagets verdi. Dette handler mye om hvordan skolen prioriteter, eller hvordan nedprioriter musikkfaget, på ulike måter. Refleksjonene som belyses gjennom de tre temaene, viser at musikklærerne opplever og utøver sin profesjon forskjellig, noe som også kan tolkes til at de har ulike forståelser av sin profesjon som musikklærer. Studien belyser også hvordan noen lærere som har utdanning i musikk, ikke nødvendigvis identifiserer seg som en musikklærer. Gjennom refleksjon, opplever jeg at musikklærerne som er presentert i denne studien viser at de har en bevissthet rundt sin profesjon.

This master thesis examines how primary school music teachers experience their own professional identities as music teachers. When I use the term music teacher, I refer to someone who teaches music in primary school. It does not matter if the person has studied music or identifies as a music teacher. The study consists of six semi-structured interviews with teachers who teach music within this school year, which is a key point as the new curriculum has just been put in effect. The theoretical basis of this thesis is anchored in music pedagogy. Among other things, I discuss how music as a subject can play a role in pupils’ lives. Nielsen (1998) sheds light on Klafki’s theories of formation and education of self, which form a basis for my analysis. Nielsen (1998) writes about the contents of meaning in the music subject where he illuminates different meanings in music. I also use Nielsen’s (1998) description of the ars and scientia dimensions in the analysis. Furthermore, I shed light on how the qualification of the profession can affect the teacher’s experience of the subject of music. Here I refer to Molander & Terum (2008) and to Heggen (2008). I also get into curriculum theory (Gundem, 1993) which I use to explain the teacher’s experiences of the music subject. The study emphasizes the teacher’s experiences and is therefore based on the interviews with the teachers and what they discuss. Through the analysis, I came up with three themes which cover the music teacher’s experience of the music subject’s role and value, music teaching and the music teacher’s role. These themes consider different aspects of teacher’s understanding of their professional identities. Together they contribute to answering the issue of this thesis. From the interviews it becomes clear that all music teachers consider their subject, the subject of music, to be important to the pupils’ development. However, one can interpret the teachers accounts as there being a contrast as to how the school views the value of the music subject. This is reflected in the teachers accounts of how the school prioritizes, or does not prioritize, the subject of music in different ways. The teacher’s reflections, highlighted through the three themes, show that music teachers experience and practice their profession in different ways. This may also be interpreted as them having different understandings of their professions as music teachers. The study also points towards education within music not being crucial for teachers’ understanding of themselves as music teachers. Nevertheless, through reflection, I perceive the teachers in this study as having an awareness of their own profession.