Bofellesskap – et bidrag til økt livskvalitet for eldre?

Abstract

Bakgrunn: Bofellesskap har fått en fornyet interesse i dagens samfunn. Fellesskapsløsninger kan bidra til et mer bærekraftig samfunn, både økonomisk, miljømessig og sosialt. Gjennom å dele arealer og utstyr kan de gi lavere forbruk, bedre økonomi og skape arenaer for etablering av sosiale nettverk. Bofellesskap i Norge er imidlertid først og fremst brukt til personer som samtidig trenger et tjenestetilbud, leieboliger der kommunen har en tydelig rolle i etableringen. I denne studien ser vi derimot på erfaringer med bofellesskap for eldre som eies av beboerne selv, og der initiativet til å velge en slik boform er tatt av beboerne, og tilbudet etablert i det private markedet. Sett i lys av hvordan folk flest bor, er dette fortsatt relativt sjeldent i Norge. Formål: Formålet med denne studien har vært å undersøke sammenhengen mellom opplevd livskvalitet og selvvalgte eierboliger i bofellesskap for eldre. Metode: I tillegg til litteratursøk er ti informanter i to bofellesskap for eldre intervjuet. Intervjuene ble transkribert og analysert etter fortolkende fenomenologisk analyse. Resultater: Resultatene viser at beboerne opplever at bofellesskapene bidrar til livskvalitet gjennom 1) økt mestring, og dermed mulighet for å klare seg selv lenger, 2) lett tilgang til aktiviteter og et miljø som inspirerer til deltagelse, 3) en opplevelse av trygghet/ sikkerhet, 4) flere sosiale relasjoner, og 5) homogene miljø. Informantene bor i aldershomogene bofellesskap og setter pris på dette, men flere ser også ulemper ved det. Konklusjon: Bofellesskap kan bidra til økt livskvalitet for eldre. Å gjøre erfaringene med boformen mer kjent kan bidra til at markedet i større grad tilbyr denne boformen. Det drøftes om boformen også kan være relevant for andre beboergrupper.

Abstract Background: Co-housing has gained renewed interest in today’s society. Community solutions can contribute to a more sustainable society – economically, environmentally and socially. Through sharing space and equipment, cohousing can provide lower consumption, better economy and create arenas for establishing social networks. However, in Norway co-housing is primarily used for people in need of social services; rental housing where the municipality has a role in its establishment. In this study, on the other hand, we look at experiences with co-housing for the elderly where homes are owned by the residents themselves, where the initiative to choose such a form of housing is taken by the residents, and where the offer was established in the private market. In light of how most people live, this is still relatively rare in Norway. Purpose: The purpose of this study has been to investigate the connection between perceived quality of life and selfselected, owner-occupied co-housing for the elderly. Method: In addition to a literature search, ten informants in two housing associations for the elderly were interviewed. The interviews were transcribed and analyzed according to interpretative phenomenological analysis. Results: The results show that the residents perceive that co-housing contributes to quality of life through 1) increased self-efficacy (coping), and thus the opportunity to manage themselves longer, 2) easy access to activities and an environment that inspires participation, 3) an experience of security/safety, 4) multiple social relations, and 5) an homogeneous social environment. The informants live in age-homogeneous co-housing and appreciate this, but many also see disadvantages in it. Conclusion: Co-associations can contribute to an increased quality of life for the elderly. Making experiences with this form of housing better known may lead to the housing market offering this form of housing to a greater extent. The question of whether co-housing is a form of housing that may also be relevant to other groups of residents is also discussed.