Forbedring av skolens læringsmiljø på bakgrunn av skoleledelsens anvendelse av resultater fra KFL og praksisnær utdanningsforskning

Abstract

Norsk: Denne studien er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer med skoleledere i barneskoler i Innlandet (tidligere Hedmark fylke). Ledelse av forbedringsarbeid i profesjonelle læringsfellesskap, med bakgrunn i underveis-resultater fra det fireårige prosjektet Kultur for Læring (202016-2020), danner bakteppe for to artikler og studiens kappe. Det undersøkes hvordan skoleledere arbeider med profesjonsutvikling og skolebasert forbedringsarbeid, hva som kjennetegner deres ledelsesmetoder i det profesjonelle læringsfellesskapet, og hvilke sentrale verktøy som anvendes i implementeringsarbeidet. Formålet er å undersøke, forstå og beskrive et forskningsbasert kunnskapsgrunnlag for hvordan forbedringsarbeid kan bidra til økt læringsutbytte og en god kultur for læring. Det empiriske grunnlaget består av intervjuer med skoleledere ved tre ulike skoler som alle deltar i satsingen. Det første intervjuet ble gjennomført etter at resultatene fra T1 i Kultur for Læring-undersøkelsen var klare. De to andre intervjuene fant sted etter at T2 var gjennomført, og ulike forbedringstiltak igangsatt. Vi finner at skoleledelsens kunnskap om forbedringsarbeid i det profesjonelle læringsfellesskapet bidrar til profesjonsutvikling og indirekte til positive læringsresultater hos elevene. Gjennom relasjonsorientert ledelse, med ulike varianter av distribuert ledelsespraksis, finner vi myndiggjorte ansatte som har tillit til skoleledelsen. Dette kommer til uttrykk gjennom positiv feedback, kollektiv mestringstro og en støttende læringskultur. Rektorene har lagt til rette for dette gjennom bevisst organisering, prioritering av tid og tydelige rammer for utviklingsarbeidet. Funnene viser også at implementering av forskningskunnskap som grunnlag for arbeid i det profesjonelle læringsfellesskapet, gradvis fører til overgang fra en erfaringsbasert praksis til en mer forskningsinformert praksis. Ved hjelp av ulike modeller skapes koherens i forbedringsarbeidet, noe som i sin tur fører til et stimulerende læringsmiljø for elever og ansatte. Et viktig verktøy er anvendelse av pedagogisk analysemodell for å utforske skolens forbedringsområder, som igjen leder til ulike tiltak og læringsprosesser. Slike funn peker på nytten av gode profesjonelle læringsfellesskap, hvor forventninger er uttalt og den enkeltes rolle er avklart. Med tydelige rammer og mål, eierskap til skolens arbeid og resultater, samt relevans i den daglige praksisen, viser mine funn til en positiv og kollektiv kunnskapsutvikling.

English: This is a qualitative study based on interviews with school principals of primary schools in Innlandet (formerly Hedmark county). Leading improvement work in professional learning communities, based on on-going results from the Culture for Learning project (2016-2020), sets the premises for these two articles. The focus is on how school leaders work with professional development and school-based improvement in their schools, what characterizes their leading methods in the professional learning community, and what key tools are used in their implementation work. The purpose is to get a deeper understanding of research-based knowledge as common grounds for how school improvement can contribute to increased learning outcomes and a good culture for learning. The empirical basis consists of interviews with school principals at three different schools, all of whom participate in the Culture for Learning-project. The first interview was conducted after the results of T1 in the Culture for Learning survey were published. The other two interviews took place after the completion of T2, in which various improvement measures were initiated in both schools. I find that the school leader's knowledge of improvement work in the professional learning community, contributes to professional development, and indirectly to positive learning outcomes for the students. Through positive and inclusive educational leadership, with different sorts of distributed leadership, we find empowered employees with confidence in their school leaders. This is expressed through positive feedback, collective commitment, efficacy and a supportive culture for learning. The school leaders have facilitated this through organizing and prioritizing time and a framework for development. The findings also show that implementation of research knowledge as a basis for work in the professional learning community, gradually leads to a transition from an experience-based practice to a more research-informed practice. By using different models, coherence is created in the improvement work, which in turn leads to a stimulating learning environment for students and staff. An important tool is the use of an educational analysis model to explore the school's improvement areas, which in turn leads to different goals and learning processes. Such findings point to the usefulness of good professional learning communities, where expectations are stated and the individual's role is clarified. With clear framework, relevance in daily practice and common goals, where everybody takes ownership of their school's results, I find that a positive and collective knowledge-based development can take place.