Selecting film in the upper-secondary classroom: teachers' reported beliefs

Abstract

I dette prosjektet har jeg utforsket kriterier lærere rapporterer å bruke når de velger film i en videregående skole, samtidig som jeg utforsker hvordan film blir brukt på både studiespesialiserende og yrkesfag for engelsk VG1 og til hvilken grad de ser på læringsutbyttet og legger til rette for mulige forskjeller. Dette har blitt gjort ved å gjennomføre intervjuer med fem engelsklærere.

Intervjuobjektene var noe enig angående kriteriene de vurderte som det viktigste, som var å bruke film for å motivere elevene, men også språklærings mulighetene av mediet. I form av filmer brukt mellom de to studiene, så var de fleste lærerne støttende til å bruke de samme filmene i teorien, men det var vanskelig i praksis. Yrkesfaglig relevans ble tatt opp som avgjørende når film ble brukt på yrkesfaglige programmer.

Konklusjonen er at lærerne ser ikke nødvendigvis på film som et medium med verdi i seg selv, men heller at det kan bli brukt med de samme formålene som litterære tekster samtidig som de har mindre formell trening og kompetanse i hvordan de kan bruke film til å fremme mål enn de har med litterære tekster. Potensialet til mediet virker dermed urealisert.

In this project, I have explored the criteria teachers report using when selecting films in an upper-secondary school in Norway, while also exploring how film is being used in both general and vocational studies for English VG1 and to what extent they view the learning outcomes and facilitate for potential differences. This has been done by conducting interviews with five English teachers.

The interviewees were somewhat in agreement regarding the criteria they considered the most important, which were using film to motivate students, but also language learning possibilities of the medium. In terms of the films used between the two studies, most of the teachers were supportive of using the same films in theory, but that was difficult in practice. Vocational relevancy was brought up as crucial when using film in vocational programs.

I conclude that the teachers do not necessarily see film as a medium with value in itself, but rather that it can be used for the same purposes as literary text, while also having less formal training and competence in using film to promote aims than literary text. The potential of the medium seems unrealized.