Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorBerggren, Geir Cato
dc.date.accessioned2023-04-24T16:10:12Z
dc.date.available2023-04-24T16:10:12Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.inn:inspera:111356707:50985562
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3064572
dc.description.abstractBakgrunnen for temaet i denne oppgaven er at forskning; både norsk og internasjonal, viser at jenter presterer bedre i alle fag i skolen enn guttene, unntatt kroppsøving. I denne oppgaven er det tatt for seg kun ferdigheten lesing i gamle Hedmark fylke, og det er sett spesielt på resultater og kjønnsforskjeller på 5. trinn. Kjønnsforskjellene starter allerede i barnehagealder, der jentene er tidligere modne i sitt verbale språk. Forskjellene øker, i jentenes favør, utover i skoleløpet. I denne oppgavene er det sette spesielt på prestasjonene i lesing ved nasjonale prøver på 5. trinn. Lesing er den viktigste ferdigheten elevene skal lære seg, og det at jentene presterer best i hele skoleløpet gir seg uttrykk også i de andre fagene og ferdighetene. Dette vil også bety konsekvenser for mulighetene for videre utdanning og arbeidsliv. Studier viser at lærervurderinger og prestasjoner i lesing, ikke bare gir et uttrykk for elevenes faglige ståsted, men at de påvirkes av andre faktorer som trivsel på skolen, støtte og hjelp hjemmefra, mors utdanningsnivå og trivsel med fagene generelt. Lærervurderinger er også subjektive, mens nasjonale prøver måler prestasjonene objektivt. Den overordnede problemstillingen for denne oppgaven er: Hvilke forskjeller og likheter finner vi mellom gutter og jenter i lesing, og hva kjennetegner en skole som har høye resultater og små kjønnsforskjeller i lesing over tid? Problemstillingen er besvart gjennom ulike data. I artikkel 1 er det brukt kvantitative data fra nasjonale prøver i Hedmark, 5. trinn, i perioden 2016-2020, og resultater fra elevundersøkelsen og lærerundersøkelsen i Kultur for læring, Hedmark, t3, 2020. Det var 1714 elever som svarte på elevundersøkelsen, t3. Ved nasjonale prøver i perioden deltok alle elever (med noen fritak) i Hedmark i perioden 2016 – 2020. Artikkel 2 er et case-studie der det undersøkes kjennetegn ved en skole i Hedmark med høye resultater og små kjønnsforskjeller i lesing over tid. Studiet er gjort gjennom to dybde-intervjuer; ett med rektor og avdelingsleder, samt ett med to kontaktlærere på småtrinnet. Resultatene herfra er transkribert, kodet og sortert. I kodingen av analysedata i artikkelen er det brukt en variabeltenkning, som vil si at man betrakter empiriske data som sorterbare temaer hvor hvert tema har en kvalitativ verdi. Hovedfunnene i oppgaven er at det for det første at det er en klar sammenheng mellom hvordan kontaktlærer vurderer gutter og jenter i lesing, kontra hva de faktiske resultatene viser på nasjonale prøver på 5. trinn. Guttene blir vurdert strengere enn jentene når vurderingen er subjektiv, noe som kan forklares med at andre faktorer; som f.eks. orden og oppførsel, tas med når de faglige leseprestasjonene skal vurderes. Det andre hovedfunnet er fra case-skolen der kjønnsforskjellene går i motsatt retning, og guttene er de flinkeste leserne over tid. Hovedfunnet dreier seg om ledelsens og pedagogenes sterke faglige fokus på lesing. Premissene for gode leseresultater er fra ledelse lagt i form av planer, kursing av personell, strategisk bruk av lærerspesialister i begynneropplæring, litteraturvalg og ikke minst at man søker å finne måter å jobbe på som bedrer elevenes læringsutbytte. Lærerne jobber i profesjonelle fellesskap og har en felles holdning om at lesing er den viktigste ferdighetene. De opplevdes som erfarne, dyktige og engasjerte pedagoger, som tilpasser og varierer leseopplæringen slik at ingen – hverken gutter eller jenter – får anledning til å kjede seg.
dc.description.abstractThe background for the topic of this thesis is that research; - both Norwegian and international, shows that girls perform better than boys in all subjects at school, besides physical education. In this assignment, special attention is paid to results and gender differences in the 5th grade. The gender differences begin at kindergarten age, where girls are more mature in their verbal language. The differences increase in the girls' favour, throughout their education. In this thesis, special emphasis is placed on the performance in reading in the national experiment in the 5th grade age group. Reading is the most important skill students learn. The fact that girls perform best throughout the school year is also reflected in other subjects and skills. This will also indicate consequences for opportunities for further education and working life. Studies show that teacher assessments and achievements in reading not only express the students' academic point of view, but that they are influenced by other factors such as well-being at school, support and help from home and the mother's level of education. Teacher assessments are too subjective to draw definitive conclusions from, while national tests measure performance objectively. The overall research question for this task is: What differences and similarities do we find between boys and girls in reading, and what are the characteristics of a school that has high results and small gender differences in reading over time? The research question is answered through various data. In Article 1, quantitative data from national tests in Hedmark, 5th grade, in the period 2016-2020, and results from the student survey and the teacher survey in Culture for learning, Hedmark, t3, 2020. There were 1714 students who responded to the student survey, t3. National tests in the period have all participated students (with some exemptions) in Hedmark in the period 2016- 2020. Article 2 is a case study that characterizes a school in Hedmark with high results, and where the gender differences in reading are small over a long period of time.The study was done through two in-depth interviews; one with the principal and department head, as well as one with two contact teachers at the primary level. The results are transcribed, coded and sorted. In the coding of analysis data in the article, a variable thinking is used, which means that one considers empirical data as sortable topics wherein each topic has qualitative value. The main findings of the thesis are firstly, there is a clear connection between how the contact teacher assesses boys and girls in reading, as opposed to what the actual results are given in national tests at 5th grade. Boys are assessed more severely than girls when the assessment is subjective, which can be explained by other factors; such as: order and behaviour are included when the academic reading performance is to be assessed. The other main finding from the case school where the gender differences go in the opposite direction, and the boys are the best readers over time. The main finding is about the management's and educators' strong professional focus on reading. The premises for good reading results are laid by management in the form of plans, training of staff, strategic use of teacher specialists in beginner education, literature selection and not least that one seeks to find ways of working that improve students' learning outcomes. The teacher’s work in professional environments and have a common attitude that reading is the most important skill. They are perceived as experienced, skilled and committed educators, who adapt and vary the reading instruction so that neither boys nor girls - are allowed the opportunity to get bored or disengaged.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleKjønnsforskjeller i lesing
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel