Strategisk skoleledelse som fremmer inkluderende praksis. -Skolesjefens rolle i den pedagogiske verdikjeden

Abstract

Norsk sammendrag Det overordnede temaet for hele dette masterprosjektet er ledelse for å fremme inkludering i skolen. Det er sterke føringer på dette i skolenes styringsdokumenter og i stortingsmeldinger. Opplæringslovens kapittel 9A om elevenes skolemiljø (Opplæringsloven), presiserer elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Skolenes plikt til å jobbe kontinuerlig for å fremme et slikt miljø kommer frem i kapittel 9A-3. Ny læreplan gjorde seg gjeldende fra høsten 2020, og i den overordnede delen for læreplanverket er det et eget kapittel med tittelen «Et inkluderende læringmiljø». I Stortingsmelding 6 (2019-2020) fra Kunnskapsdepartementet skrives det om tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO. Inkluderingsprinsippet kan forstås og tolkes på ulike måter, og det er også et stort begrep som omhandler mange ulike områder og aspekter i skolen. Jeg har i hovedsak fokusert på inkluderende undervisningspraksis, altså den praksisen og didaktikken som lærerne utøver i klasserommet, og som fremmer inkludering for alle elevene. Jeg har vært nysgjerrig på å finne ut av hvordan en slik type praksis ser ut. Siden dette er en master i utdanningsledelse, har hovedfokuset vært å se på hvordan ledere i skolesystemet bidrar for og lykkes med å utvikle en slik praksis. Jeg har vært nysgjerrig på hvordan slike prosesser kan ledes, og hvilke lederegenskaper som trengs. Tittelen på artikkel 1 er «Robuste klasserom som inkluderer alle», med problemstillingen Hvordan kan rektor fremme en fellesskapende didaktikk på sin skole? Artikkel 2 handler om forbedringsarbeid om inkluderende praksis, og problemstillingen er Hvordan kan rekor lede prosessene i skolen for å fremme en inkluderende praksis? I kappen tar jeg utgangspunkt i funnene fra artikkel 1 og 2, men denne delen handler om skoleeiernivået, og hvordan skolesjefen kan bidra til å fremme inkluderende praksis på skolene. Mesteparten av tiden eleven tilbringer på skolen, handler om undervisning og læringsaktiviteter. I artikkel 1 legger jeg frem teori som viser at det er mulig å legge til rette for at at det utvikles fellesskap og inkluderende læringsmiljø gjennom den praksisen som utøves av lærerne. I artikkel 1 og 2 skriver jeg blant annet om fellesskapende didaktikk og samarbeidslæring som tilnærminger til en slik type praksis. For å utvikle en slik type praksis er god skoleledelse avgjørende; både fordi det må eksistere et felles verdigrunnlag i skolen om hvilke verdier som skal være styrende for praksis, og videre ha en felles forståelse og et tolkningsfellesskap om hvordan en slik type praksis ser ut. Endring av praksis krever at skoleleder har kompetanse i å lede endringsprosesser. Denne kompetansen kan styrkes ved hjelp av et godt skoleeiernivå. For at ønsket praksis skal skje i klasserommet, som fremmer inkludering for alle elever, må det være en rød tråd og en tydelig retning om ønsket praksis, fra skoleeiernivå, og helt inn i det enkelte klasserom. Skoleeier er ikke bare ansvarlig for kvaliteten i skolene, men har mulighet gjennom sin ledelse, til å utvikle klasserom der alle elever opplever å være en del av fellesskapet.

Engelsk sammendrag (abstract) The overarching theme of this master's project is leadership to promote inclusivity the school. There are strong guidelines for inclusivity in Norwegian schools' governing documents and in reports to the Storting. Chapter 9A of the Education Act on pupils’ school environment (the Education Act), emphasises pupils' right to a safe and good school environment that promotes health, well-being and learning. The schools' duty to work continuously to promote such an environment is set out in Chapters 9A-3. A new national curriculum took effect in the autumn of 2020, which includes a separate chapter entitled «An inclusive learning environment». Report to the Storting 6 (2019-2020) from the Ministry of Education and Research refers to early intervention and inclusive community in kindergartens, schools and after-school clubs. The principle of inclusion can be understood and interpreted in different ways, it is a broad concept that deals with many different aspects of the school. I have mainly focused on inclusive teaching practices, i.e. practices and didactics that the teachers practice in the classroom that promote inclusion for all students. I want to investigate what this type of practice looks like. Since this is a master's degree in educational leadership, the main focus has been on looking at how leaders in the school system contribute to, and succeed with, such a practice. I have been curious about how such processes can be managed, and what leadership qualities are needed for success. The title of article 1 is «Robust classrooms that include everyone», with the research question How can principals promote a collaborative didactics their school? Article 2 is about work to improve inclusive practices, and the research question is How can the principle lead processes in the school to promote inclusive practice? In this article, I take as my starting point the findings from Articles 1 and 2, but discuss the school owner level and how the school principal can contribute to promoting inclusive practices in schools. Most of the time the student spends at school is filled with teaching and learning activities. Researcher has shown that it is possible to facilitate the development of community and an inclusive learning environment through teachers’ practices. In articles 1 and 2, I write about collaborative didactics and collaborative learning as approaches to this type of practice. To develop this type of practice, good school management is crucial; both because there must be a common set of values in the school that determine which values should govern practice, and because there must be a common understanding of what this type of practice looks like. Changing practice requires that the school leader has competence in leading change processes. This competence can be strengthened with help at the school owner level. For the desired practice to take place in the classroom, which will promote inclusion for all students, there must be a common thread and clear direction about the desired practice, from the school owner level all the way to the individual classroom. The school owner is not only responsible for the quality of the schools but has the opportunity, through their management, to develop classrooms where all students experience inclusion in the school community.