Å lede forbedringsarbeid

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg ledelse av pedagogisk forbedringsarbeid i skolen. Hensikten med masteroppgaven er å vise hvordan skoleledere kan lede arbeidet med forbedring av pedagogisk praksis med sikte på å øke elevenes sosiale og faglige resultater. Begge deloppgavene er kvantitative, og datagrunnlaget i begge deloppgavene er hentet fra en stor kvantitativ undersøkelse involverer alle grunnskoler i det tidligere Hedmark fylke. Denne masteroppgaven inneholder to deloppgaver som bindes sammen av en kappe. Masteroppgaven er bygget opp ved at kappen kommer først, deretter presenteres deloppgave en og til slutt deloppgave to. Kappen har en overordnet problemstilling som dekker og sammenfatter de to problemstillingene fra deloppgavene. Den overordnede tittelen på masteroppgaven er «Å lede forbedringsarbeid». Den overordnede problemstillingen er «Hvordan drive forbedringsarbeid i skolen». Den første deloppgaven har tittelen «Elever og læreres vurdering av normtilpasning». Problemstillingen er «hvordan vurderer lærere elevenes normtilpasning, sammenliknet med hvordan elevene selv vurderer egen normtilpasning». Hensikten er å vurdere om det er noen forskjell i hvordan lærere og elever vurderer normtilpasning. Utvalget i deloppgave en er hentet fra en undersøkelsen der 18243 elever på 1.-10. trinn og deres kontaktlærere deltok. I deloppgave en presenteres teori og empiri om normtilpasning, deretter presenteres funn fra datagrunnlaget sett opp mot teori og empiri. Funnene i studien viser er at det er signifikante forskjeller på hvordan lærere og elever vurderer normtilpasning. Lærerne vurderer at det er større forskjeller mellom de elevene som har atferdsvansker og de elevene som ikke har noen vansker, enn det elevene selv vurderer. Den andre deloppgaven har tittelen «En studie av skolelederes bidrag til forbedring av pedagogisk praksis». Den overordnede problemstillingen i denne deloppgaven er «På hvilken måte bidrar skoleledelsen til forbedring av pedagogisk praksis og hvordan opplever lærerne dette?» . Studien tar for seg tre måletidspunkt. I deloppgave to presenteres teori og empiri om forbedring av pedagogisk praksis. Funn fra datagrunnlaget sees opp mot teori og empiri. Funn i studien etter de tre testperiodene viser at skoleledelsen oppfatter eget bidrag større enn det lærerne oppfatter. Det er lite eller ingen endring i elevenes sosiale eller faglige resultater.

This master`s thesis is examining leading improvement work in school. The aim of the thesis is to show how school leaders can address the task of improving pedagogical practice, aiming at enhancing the student`s social skills and curricular results. Both assignments are quantitative, where both the underlying studies are gathered from one large quantitative study, involving all primary schools in the former Hedmark county. The thesis comprises two part-assignments that are linked together by a comprehensive summary, that also contains some new theory. The comprehensive summary is presented first, followed by part assignment one, and finally part assignment two. The summary contains an overall issue that both covers and summarizes the two issues derived from the part-assignments. Part-assignment one is titled “Social skills evaluation by students and teachers”. The issue is “How do teachers evaluate the student`s social skills, compared to how the students themselves evaluate their own social skills”. The purpose is to assess whether there is a difference in how teachers and students evaluate student`s social skills. The data foundation for part-assignment one is gathered from a survey where 18243 students and their class teacher`s participated. Part-assignment one presents theory and empirical findings about social skills. Thereafter, findings from the data foundation, seen up against theory and empirical findings, are presented. The findings in the study show a significant discrepancy between how the teachers and the students evaluate social skills. The teachers consider that there is a greater difference between students who have behavioral difficulties and students who don’t, than the students themselves do. Part-assignment two is titled “A study of how school leaders contribute to improving pedagogical practice”. The issue presented in part-assignment two is «In what way do school leaders contribute towards improving pedagogical practice and how do teachers experience this». The study looks at three different points in time where the same survey results were gathered. Part-assignment two presents theory and empirical findings about improving pedagogical practice. Findings from the data foundation is then seen up against theory and empirical findings. Results from the survey, showed that school leaders perceived their own contribution to be far greater than what the teachers believed. There are few or no changes in the student`s social skills or curricular results.