Sammenhenger mellom profesjonelt lærende fellesskap, profesjonsfellesskap i fagfornyelsen og utviklingsprogrammet Collaborative leadership learning programme

Abstract

Denne masteroppgaven inneholder to artikler og en overbyggende kappe. Formålet med denne oppgaven er å undersøke sammenhenger mellom profesjonelt lærende fellesskap, profesjonsfellesskapet i fagfornyelsen og utviklingsprogrammet Collaborative leadership learning programme(CLLP). Den overordnede problemstillingen er: Hvilke sammenhenger kan ses mellom aspekter i et profesjonelt lærende fellesskap, profesjonsfellesskapet i fagfornyelsen og deltakelse i utviklingsprogrammet CLLP? Det er gjennomført en kvalitativ studie i artikkel 1 der det ses på om skoleledere opplever at deltakelse i programmet CLLP har en sammenheng med skoleleders ledelse av utviklingsarbeid i skolen. I artikkel 2, som er en teoretisk artikkel, ses det på den teoretiske forankringen av begrepene profesjonsfellesskapet i Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK-20) og det profesjonelt lærende fellesskapet.

Funn i undersøkelsene viser at det er flere sammenhenger mellom aspekter i et profesjonelt lærende fellesskap, profesjonsfellesskapet i fagfornyelsen og deltakelsen i CLLP. Funn i undersøkelsen i artikkel 1 viser at det er sammenheng i hvordan skoleledere opplever deltakelse i programmet CLLP med skoleleders ledelse av utviklingsarbeid i skolen. Deltakelse i CLLP virker som å ha vært et godt verktøy i forbindelse med innføringen av LK-20 og for å utvikle profesjonelt lærende fellesskap på egen arbeidsplass. CLLP har også vært et godt verktøy for å oversette teori til praksis. Samtidig ses det et behov for at lederne trenger en enda sterke teoretisk forankring rundt hva et profesjonelt lærende fellesskap er. Kunnskapen på området kan virke noe mangelfull. Funn i artikkel 2 viser at profesjonsfellesskapet i LK-20 har en noe utydelig teoretisk forankring, og det virker som det er et begrep som har oppstått i arbeidet med LK-20, men at mye av den teoretiske forankringen er hentet fra teori og forskning rundt profesjonelt lærende fellesskap. Profesjonelt lærende fellesskap har en mye klarere og bredere forankring enn profesjonsfellesskapet, men at det er noe ulikt hva forskerne legger vekt på er viktig i utviklingen av et profesjonelt lærende fellesskap.

Det konkluderes med at det kan virke som om det er noe uklarhet hos skolelederne i hva som ligger i begrepet profesjonelt lærende fellesskap, samtidig som også begrepsbruken som er valgt i overordnet del av fagfornyelsen og Stortingsmelding 28 også har en noe uklar teoretisk forankring. Det kan derfor virke som om det er en vei å gå med tanke på utviklingen av den kunnskapen som ligger til grunn for profesjonelt lærende fellesskap på flere nivåer, både når det gjelder skoleledelse, skoleeier og hos myndighetene.

This master thesis contains two articles and a comprehensive summary. The purpose of this thesis is to examine coherence between professional learning communities, professional environment in the Norwegian core curriculum and the development programme Collaborative leadership learning programme (CLLP). The overall research question is: Which coherence can be seen between aspects in a professional learning community, professional environment in the new Norwegian curriculum and participation in the development programme CLLP?

A qualitative research has been carried out in article 1, where the school leaders` experience of the participation in the CLLP-programme has been examined, and if there can be seen any development in the school leaders leading of the teachers` collaboration after participating in CLLP. Findings in article 1 shows coherence between how school leaders experience the participation in the CLLP-programme and the school leaders leading of the teachers` formal meetings. Article 2, which is a theoretical article, looks at the theoretical grounding of the concepts of the professional environment in the Norwegian curriculum and the professional learning community.

Findings in the research shows that there are several connections between the aspects of a professional learning community, the professional environment in the new Norwegian curriculum and the participation in CLLP. Findings in the research in article 1 shows that there is a connection in how school leaders experience participation in the CLLP programme with the school leader`s leading of development in formal meetings with the teachers. Participation in CLLP seems to have been a good tool in connection with the introduction of the new core curriculum and in developing professional learning communities in schools. CLLP has also been a good tool for translating theory into practice. At the same time, there is a need for the leaders to have an even stronger theoretical foundation of what a professional learning community is. The knowledge may seem somewhat deficient. Findings in article 2 show that the term professional environment in the core curriculum has a somewhat unclear theoretical foundation, and it seems that it is a concept that has arisen in the work with the new curriculum, but much of the theory is taken from theory and research around professional learning communities. Professional learning community has a much clearer and broader foundation than the professional environment, but there is a difference between what researcher emphasise is important in the development of a professional learning community.

The thesis concludes that it may seem as if there is some ambiguity among school leaders in how the professional learning community can be defined. At the same time the use of the term chosen in the core curriculum and Stortingsmelding 28 also has a somewhat unclear theoretical foundation. It may seem as there is much more to do regarding the development of the knowledge that underlies professional learning communities, both by the school leaders, the school owners and the authorities.