Matematikklærerens syn på læreverket DragonBox Skole

Abstract

Utgangspunktet for studie har vært å utforske matematikklærerens syn på læreverket DragonBox Skole. Gjennom intervjuer med informanter som benytter seg av læreverket har jeg benyttet meg av analyseprosessen tematisk analyse beskrevet av Braun & Clarke (2022) for å finne svar. Denne formen for forskning bygger på en kvalitativ metode, og igjennom semistrukturerte intervju har dette bidratt til å få frem oppfatninger og kunnskap som lærerne sitter med når det kommer til læreverket DragonBox skole. Denne analysen har forsøkt å svare på problemstillingen:

Hvordan påvirker DragonBox Skole lærerens undervisning og planlegging i matematikkundervisningen?

Resultatene av denne studien kan fungere som et eksempel på at bruken av læreverket, og da særlig nye læreverk med ander former for undervisningsmetoder, kan utøves på svært forskjellig måter basert på hvor mye lærerne velger å sette seg inn i læreverket. Man kan også se hvordan bruken av læreverket speiles i lærernes tolkning av læreverket og tidligere undervisningspraksis.

Informantene i studiet har begrunnet hva de mener er viktige faktorer i et læreverk, og gir utrykk for at de besitter nødvendig kunnskap. Samtidig ser man at informantene i studiet underviser litt annerledes enn det DragonBox-metoden opprinnelig legger opp til. Skal man ta utgangspunkt i resultatene kan dette skyldes at lærerne ikke har fått god nok innføring i læreverkets pedagogiske tilnærming. Denne forskningen har kommet frem til at lærerne tar utgangspunkt i lærerveiledningen når de skal planlegge for undervisning. Lærerveiledningen legger opp til bruken av DragonBox-metoden, og lærerne benytter seg av denne. Den tidligere undervisningspraksisen før innføringen av DragonBox skole har endret seg på bakgrunn av dette. Den første delen av DragonBox-metoden, som er oppdagelsesfasen, blir benyttet mest og ligner LIST-oppgaver. Det kommer frem at læringslabben, som er en del av det digitale området i læreverket, brukes mye. Denne delen bidrar til at elevene får muligheten til å utforske i møte med nye områder i matematikk. De fysiske og digitale konkretene som tilhører læreverket, noomene, brukes svært lite i undervisningen, noe som kan ha gjort at læreren ikke har fått utnyttet læreverkets fulle potensiale. Man kan konkludere med at kommunene som skal benytte seg av dette læreverket, bør innføre en solid opplæring og kursing i læreverket før det blir iverksatt i skolene.

The starting point of this study has been to explore the Mathematics Teacher's view on the Learning Tool DragonBox School. Through interviews with informants who use the learning tool, I have used the thematic analysis process described by Braun & Clarke (2022) to find answers. This form of research is based on a qualitative method and through semi-structured interviews, it has contributed to bringing forth the teachers' perceptions and knowledge when it comes to the DragonBox School learning tool. This analysis has attempted to answer the research question:

How does DragonBox School affect the teacher's teaching and planning in mathematics education?

The results of this study can serve as an example that the use of learning tools, and especially new learning tools with different teaching methods, can be practiced in very different ways based on how much the teachers choose to familiarize themselves with the learning tool. One can also see how the use of the learning tool is reflected in the teachers' interpretation of the learning tool and previous teaching practices.

The informants in this study have justified what they believe are important factors in a learning material and express that they possess the necessary knowledge. At the same time, one can see that the informants in the study teach slightly differently than what the DragonBox method originally proposes. Based on the results, this may be due to the teachers not having received sufficient introduction to the learning tool's pedagogical approach. This research has found that the teachers rely on the teacher's guide when planning for teaching. The teacher's guide advocates the use of the DragonBox method, and teachers are using it. The previous teaching practices prior to the introduction of DragonBox in schools have changed as a result. The first part of the DragonBox method, which is the discovery phase, is used the most and is similar to LIST tasks. It is revealed that the learning lab, which is part of the digital area of the learning tool, is used a lot, and this part contributes to the students' opportunity to explore new areas in mathematics. The physical and digital concrete objects that belong to the learning tool, the nooms, are used very little in teaching, which may have prevented the teacher from utilizing the learning tool's full potential. It can be concluded that the municipalities that will use this learning tool should introduce solid training and courses in the learning tool before it is implemented in schools.