Er det forskjell på oppgavene og introduksjonen av oppgavene som lærerne bruker i nivådelt undervisning i homogene grupper i matematikk?

Abstract

Formålet med denne studien har vært å undersøke om læreren bruker og introduserer de samme oppgavene på lavt, middels og høyt nivå i matematikk. Datamaterialet baserer seg på observasjon av tre ulike trinn med tre ulike lærere på en barneskole. Grunnlaget for oppgavens resultater bygger på ni ulike observasjon gjort på tre ulike trinn ved tre ulike nivågrupper, altså elevgrupper fordelt i lavt, middels og høyt nivå i matematikk. Oppgaven tar for seg nivådeling ved å se på hvilke oppgaver som brukes og hvordan lærer introduserer disse oppgavene på de ulike nivågruppene i matematikk.

For å undersøke dette har det blitt gjennomført en kvalitativ studie, hvor ni observasjoner ble gjennomført. For å sikre god nok data ble observasjonen dokumentert gjennom strukturert observasjon med forankring i et strukturert observasjonsskjema inspirert av Christoffersen & Johannessen (2012), og tokolonnenotat inspirert av Postholm og Jacobsen (2018). Videre ble dataene analysert etter Johannessen og Rafoss (2020) sin tematiske analyse, for så drøftet i lys av relevant teori.

Oppgaven tar for seg ulike faktorer knyttet til nivådelt undervisning. Forskning gjort på nivådeling har kommet med motstridende funn. Slavin (1987) fant i sine metaanalyser at læringseffekten på alle klassetrinn var ubetydelig (Slavin, 1987b). Oakes (2005) mente at nivådeling skapte klasseskiller og ikke likestilte elevene (Oakes, 2005). Kulik og Kulik (1992) fant i sin metaanalyse at elever i den laveste og høyeste nivågruppen hadde større læringsutbytte når de var homogent gruppert (Kulik & Kulik, 1992). Hattie (2008) så i sine funn at nivådeling i seg selv ikke er en entydig faktor til å bedre elevenes læring. Hattie (2008) fant også at elevsamarbeid er et viktig aspekt i klasseromspraksisen om det funker som tiltenkt (Hattie, 2008; Slavin, 1987b). Liljedahl (2020) har i sin forskning kommet frem til at best effekt var bruk av tilfeldige grupper (Liljedahl, 2020). Forskning fant også at på barneskoler ble det brukt strategisk gruppering hvor lærere forsiktig arrangerte homogene eller heterogene grupper for å oppnå et sosialt eller kunnskapsmessig mål i klassen (Dweck & Leggett, 1988).

Mine funn viser at nivådeling har en minimal påvirkning på lærens undervisning på de ulike nivågruppene. Dette da den største forskjellen på undervisningen i gruppene var i stor grad hvor lenge de arbeidet med fagrelaterte oppgaver gjennom timen og på hvilket faglig nivå startoppgaven lå på. Det var læreren i seg selv som i størst grad påvirket læringen, og ikke homogene nivådelte grupper som ensbetydende faktor.

Avslutningsvis pekes det på oppgavens mest relevante funn, feilkilder og svakheter, samt forslag til videre forskning.

The purpose of this study has been to investigate whether the teacher uses and introduces the same tasks at low, medium and high level-groups in mathematics. The data material is based on observation of three different stages with three different teachers at a primary school. The basis for the results of the assignment is based on nine different observations made at three different stages at three different level groups, i.e. student groups divided into low, medium and high levels in mathematics. The assignment deals with level division by looking at which tasks are used and how the teacher introduces these tasks at the different level groups in mathematics.

To investigate this, a qualitative study has been carried out, where nine observations were done. To ensure sufficient data, the observation was documented through structured observation based on a structured observation form inspired by Christoffersen & Johannessen (2012), and two-column notes inspired by Postholm and Jacobsen (2018). Furthermore, the data was analyzed according to Johannessen and Rafoss' (2020) thematic analysis, and then discussed in the light of relevant theory.

The assignment deals with various factors related to level-based teaching. Research done on level sharing has come up with conflicting findings. Slavin (1987) found in his meta-analyses that the learning effect at all grade levels was insignificant (Slavin, 1987b). Oakes (2005) believed that level division created class differences and did not equalize the students (Oakes, 2005). Kulik and Kulik (1992) found in their meta-analysis that pupils in the lowest and highest level-groups had greater learning outcomes when they were homogeneously grouped (Kulik & Kulik, 1992). Hattie (2008) saw in his findings that level division in itself is not a clear factor in improving pupils' learning. Hattie (2008) also found that student collaboration is an important aspect in classroom practice if it works as intended (Hattie, 2008; Slavin, 1987b). Liljedahl (2020) has concluded in his research that the best effect was the use of random groups (Liljedahl, 2020). Research also found that strategic grouping was used in primary schools where teachers carefully arranged homogeneous or heterogeneous groups to achieve a social or knowledge-based goal in the class (Dweck & Leggett, 1988).

My findings show that level division has a minimal impact on teaching at the various level groups. The biggest difference in the teaching in the different groups was to a large extent how long they worked on subject-related tasks throughout the lesson, and at what academic level the initial task was. It was the teacher himself who influenced the learning to the greatest extent, and not homogenous level-divided groups as a significant factor by it self.

In conclusion, the thesis' most relevant findings, sources of error and weaknesses are pointed out, as well as suggestions for further research.