En kvalitativ studie av lærerens arbeid og samspill med gutter som utviser urolig atferd på barneskolen, med hensikt å belyse hvilken plass anerkjennelse kan forstås å ha i denne sammenheng

Abstract

Denne kvalitative studien har som hensikt å belyse anerkjennelsens plass i lærerens arbeid og samspill med elever som utviser urolig atferd i skolen. Det er et gjennomgående fokus på gutter med det som i denne studien defineres som urolig atferd, og det blir derfor også undersøkt hvordan læreren kan møte disse elevene på gode måter (med utgangspunkt i anerkjennelse). Grunnen til at begge disse fokusene er valgt, er fordi klassen i sin helhet består av et fellesskap der læreren skal skape gode betingelser for undervisning, læring og trivsel, og innenfor dette er det blant annet relevant å forebygge urolig atferd. Samtidig består klassen av individer, herav også gutter, som har ulike former for urolig atferd. Disse elevene skal også bli møtt på en god måte, og føle seg sett og inkludert på lik linje med andre. Alt dette blir derfor undersøkt innenfor rammen av anerkjennelse. Anerkjennelsesteorien til Axel Honneth er derfor en sentral og viktig del av denne studien, i tillegg til andre perspektiver på anerkjennelse i skolen, jf. blant annet Schibbye og Arne Jordet. Funnene ses i tillegg i lys av investeringsteori, og områder som ses relevant innen teori som omhandler klasseledelse, relasjoner, atferd og følelsesregulering. Det er gjennomført en dokumentanalyse av to ulike tekster, der den ene blant annet løfter frem tre tidligere mannlige elevers perspektiver, opplevelser og tanker omkring egen skolegang. Den andre teksten favner bredere og tar for seg andre perspektiver, der det løftes frem kjennetegn på skoler med lav, samt høy, forekomst av atferdsproblematikk.

The purpose of this qualitative study is to shed light on the place of recognition in the teacher's work and interaction with pupils who exhibit troubled behavior in school. There is a consistent focus on boys with what is defined in this study as troubled behaviour, and it is therefore also examined how the teacher can meet these pupils in good ways (based on recognition). The reason why both of these focuses have been chosen is because the class as a whole consists of a community where the teacher must create good conditions for teaching, learning and well-being, and within this it is relevant, among other things, to prevent restless behaviour. At the same time, the class consists of individuals, including boys, who also may have various forms of troubled behaviour. These students must also be met in a good way, and feel seen and included on an equal basis with others. All this is therefore examined within the framework of recognition. The recognition theory of Axel Honneth is therefore a central and important part of this study, in addition to other perspectives on recognition in schools, cf., among others, Schibbye and Arne Jordet. The findings are also viewed in the light of investment theory, and areas that are seen as relevant within theory dealing with classroom management, relationships, behavior and emotion regulation. A document analysis of two different texts has been carried out, where one highlights, among other things, three former male pupils' perspectives, experiences and thoughts about their own schooling. The second text is broader, highlighting the characteristics of schools with a low, as well as a high, incidence of behavioral problems.