Integrasjon av ukrainske flyktninger - forstått gjennom teori om sosial kapital

Abstract

Krigen i Ukraina som brøt ut i fjor vinter har ført til at mange ukrainere har måtte forlate sine hjem og flykte til utlandet. Flere tusen av ukrainske flyktninger har kommet til Norge, og det forventes tusentalls av ankomster i årene som kommer. Den nye flyktningstrømmen har skapt enormt press på tjenestene som jobber rundt flyktninger i kommunene. For å lette på dette presset og sikre rask integrering av de nyankomne flyktningene har myndighetene innført en rekke lovendringer både som omhandler mottak og kvalifisering.

Formålet med studien er å avdekke kommunenes strategier for tilpasning til de endrede betingelsene for mottak og integrering av ukrainske flyktninger under første fase av den ukrainske flyktningkrisen. Kunnskapen om dette kan være nyttig for planlegging av tiltak innenfor flyktningarbeid i andre norske kommuner, herunder både under den pågående flyktningkrisen og eventuelt andre flyktningkriser eller flyktningstrømmer i fremtiden. Studien tar utgangspunkt i flyktningarbeid i to case-kommuner, der søkelyset særlig rettes mot muligheter og utfordringer for integrasjonsprosesser i en kommunal kontekst. Det teoretiske grunnlaget for oppgaven er teorier om sosial kapital og dets operasjonalisering av Ager & Strang (2008) som gir bedre forståelse for integrasjon som prosess. Studien er basert på empiriske data innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer med informanter fra de to respektive case-kommunene. Dataanalysen er gjennomført ved hjelp av tematisk analyse av de transkriberte intervjumaterialene.

Funnene viser at til tross for gode hensikter har ikke alle elementene i det endrede lovverket fungert i henhold til hensikten med tanke på raskere integrering eller redusert press på kommunene. Kommunenes egne tilpasningsstrategier til de endrede betingelsene for mottak og integrering av den nye flyktninggruppen har vært svært forskjellige som også førte til helt ulike utfall både med tanke på tjenestekvalitet, bredden av tilbudet og graden av individuelle tilpasninger. Dette viste seg å ha implikasjoner når det gjelder forutsetninger for dannelse av sosial kapital og dermed integrering av denne gruppen. Den ukrainske flyktninggruppen har vist seg til å være generelt mer ressurssterk enn de andre flyktninggruppene, særlig med tanke med humankapital. Samtidig har denne flyktninggruppen flere utfordringer på noen andre områder som utgjør hinder for integrasjon og krever dermed nye tilnærminger.

The war in Ukraine that broke out last winter has led many Ukrainians to have to leave their homes and flee abroad. Thousands of Ukrainian refugees have come to Norway, and thousands of arrivals are expected in the years to come. The new refugee stream has created tremendous pressure on the services working around refugees in the municipalities. In order to reduce this pressure and ensure rapid integration of the newly arrived refugees, the authorities have introduced a number of legislative amendments both that dealt with reception and qualification.

The purpose of the study is to uncover the municipalities' strategies for adaptation to the changed conditions of the reception and integration of Ukrainian refugees during the first phase of the Ukrainian refugee crisis. Knowledge of this can be useful for planning measures in refugee work in other Norwegian municipalities, including both during the ongoing refugee crisis and possibly other refugee crises or refugee flows in the future. The study is based on refugee work in two case municipalities, where the spotlight is particularly focused on opportunities and challenges for integration processes in a municipal context. The theoretical basis for the thesis is theories of social capital and its operationalization of Ager & Strang (2008) that provide a better understanding of integration as a process. The study is based on empirical data obtained through semi-structured interviews with informents from the two respective case municipalities. The data analysis is carried out using thematic analysis of the transcribed interview materials.

The findings show that despite good intentions, not all the elements of the changed legislation have worked according to the purpose regarding faster integration or efforts to reduce the pressure on the municipalities. The municipalities’ own adaptation strategies to the changed conditions for reception and integration of the new refugee group have been very different which also led to completely different outcomes both in terms of service quality, the breadth of the offer and the degree of individual adjustments. This was found to have implications when it comes to conditions for the formation of social capital and thus integration of this group. The Ukrainian refugee group has proven to be generally more resourceful than the other refugee groups, especially with regard to human capital. At the same time experience this refugee group several challenges in some other areas that constitute an obstacle to integration and thus require new approaches.