Visual Development in Norwegian English Subject Textbooks from 2006 to 2022: an Aesthetic Comparison Study

Abstract

Masteroppgaven «Visuell utvikling i norskproduserte lærebøker for engelskfaget fra 2006 til 2022: en estetisk sammenligningsstudie» undersøker hvordan norskproduserte lærebøker for engelskfaget for 3. og 4. trinn er visualisert i tidsperioden 2006 til 2022. Masteroppgaven har to forskningsspørsmål: «Hvordan er fortellinger visualisert i lærebøker på 3. og 4. trinn som er publisert før og etter Fagfornyelsen fra 2020?» og «Hvordan har fortellingene endret seg på tvers av læreplanene?». Alle de 20 publiserte lærebøkene fra denne tidsperioden har blitt analysert siden studien bare tar for seg temaet fortellinger i hver bok. 16 av 20 lærebøker inneholdt fortellinger, eventyr eller folkeeventyr og er derfor representer i denne studien. Studien brukte analytiske metoder, ved å bruke diskursanalyse sammen med visuell semiotikk analyse for å kunne svare på problemstillingene. Analysen brukte konseptdrevne kodingskategorier som baserte seg på det teoretiske rammeverket. Studien fant ut at visualiseringen i bøkene har økt i alle kategorier blant annet ved økt fargebruk, antall illustrasjoner, og i antall ord i den skrevne teksten. Studien viste også at innholdet i lærebøkene er nært relatert til læreplanen, siden læreplanen og kompetansemålene er åpne for tolkninger både fra lærebokforfattere og lærere. Denne masteroppgaven ser kun på de visuelle aspektene av lærebøkene og fortellingen, noe som betyr at språklige aspekter ikke har blitt analysert eller vurdert.

This master’s thesis “Visual Development in Norwegian English Subject Textbooks from 2006 to 2022: an Aesthetic Comparison Study” investigates how Norwegian EFL textbooks from grades 3 and 4 are visualised from 2006 up until 2022. The thesis has two research questions: “How are tales visualised in textbooks from grades 3 and 4 published before and after the 2020 curriculum renewal?” and “How have the tales changed across the curricula from LK06 to LK20?”. All the 20 published textbooks from this timespan have been analysed since the study only investigates the topic of tales in each textbook. 16 of the 20 textbooks did contain tales and folktales and are then represented in the study. The study used an analytical approach with discourse analysis together with a visual semiotic analysis in order to answer the research questions. The analysis used concept-driven coding categories based on the theoretical framework. The study showed that the visualisation has increased in all categories such as use of colour, number of images and number of words in the written text. It also showed that the content of the textbooks is closely related to the curricula, since the curricula and competence aims are open for interpretation from both textbook authors and teachers. This thesis only investigates the visual aspects of the textbooks and tales, which means that the language aspects of the written text have not been considered or investigated.