Show simple item record

dc.contributor.advisor
dc.contributor.authorIngrid Bergh Hafstad
dc.date.accessioned2023-11-11T17:10:23Z
dc.date.available2023-11-11T17:10:23Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.inn:inspera:166760346:50628146
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3102015
dc.description.abstractLekenes plass i skolen har vært en «het potet» i den norske samfunnsdebatten over lengre tid, og innføringen av seksårsreformen i 1997 var et kompromiss med lovnader om at det første skoleåret skulle være en kombinasjon av det beste fra barnehage og skole. Leken sto på det tidspunktet sterkt i skolen. Med LK06 ble leken skjøvet ut i kulda, og målstyring, kompetanseheving og grunnleggende ferdigheter overtok dens plass. Evalueringsarbeidet etter seksårsreformen startet først opp i 2022 og er ledet av forskere fra OsloMet. Parallelt med dette har et bredt fagfelt tatt til orde for at lekens vilkår i dagens samfunn er truet. Datagrunnlaget for denne masteroppgaven er en dokumentanalyse av to sentrale styringsdokumenter – Overordnet del av LK20 og Rammeplan for SFO. Formålet har vært å avdekke styringsdokumentenes fremstilling av leken, og å sammenligne hvordan Rammeplan for SFO og Overordnet del av Fagfornyelsen LK20 omtaler lekens rolle i skole og SFO. Jeg har arbeidet ut ifra følgende problemstilling: Hvordan forstås leken i Overordnet del og Rammeplan for SFO? Jeg har valgt en kvalitativ tilnærming til prosjektet, og i analysen avdekker jeg hvilke diskurser om lek som kommer til uttrykk i dokumentene. Datamaterialet er tolket i lys av aktuell teori innenfor temaene lek, læring og tilpasset opplæring. Analysen indikerer at Overordnet del av LK20 anerkjenner den frie leken som verdifull for de yngste elevene, og leken knyttes til dannelse og læring. I SFO prioriteres den barnestyrte leken og lekens egenverdi, og også her sees lek i sammenheng med både læring og dannelse. Det er bred faglig enighet om at lek er grunnleggende for barns utvikling, og anerkjente teoretikere som Vygotsky og Dewey tok tidlig til ordet for lekens uvurderlige verdi. Deres perspektiver er forsøkt redegjort i teorikapittelet. Funn identifisert i styringsdokumentene, er analysert og tolket, og drøftet i lys av relevant teori. De viktigste funnene i undersøkelsen avdekker ulikheter i styringsdokumentenes fremstilling av leken, der LK20 i hovedsak fremstiller leken i et læringsperspektiv mens den frie, barnestyrte leken er kjernen i skolefritidsordningens virksomhet. Masteroppgaven min er delt inn i åtte hovedkapitler og oppgavens struktur tar sikte på å besvare de formelle kravene knyttet til masteroppgaven. Nøkkelord: lek, lekende læring, styrt lek, seksårsreformen, begynneropplæring, SFO.
dc.description.abstractThe place of play in schools has been a contentious issue in the Norwegian public debate for a long time, and the introduction of the six-year reform in 1997 was a compromise with promises that the first year of school would combine the best from kindergarten and school. Play was highly valued in schools at that time. With LK06, play was pushed aside, and goal-directed teaching, skill development, and basic competencies took its place. The evaluation work after the six-year reform only began in 2022 and is led by researchers from OsloMet. In parallel with this, a broad field of expertise has expressed concern that the conditions for play in today's society are threatened. The data basis for this master's thesis is a document analysis of two central governance documents - the General Part of LK20 and the Framework Plan for SFO (School-Age Childcare). The purpose has been to uncover how play is portrayed in these governance documents and to compare how the Framework Plan for SFO and the General Part of the LK20 Fagfornyelsen address the role of play in school and SFO. I have worked from the following research question: How is play understood in the General Part and the Framework Plan for SFO? I have chosen a qualitative approach for the project, and in the analysis, I identify the discourses about play that are expressed in the documents. The data material is interpreted in light of current theory within the themes of play, learning, and adapted education. The analysis indicates that the General Part of LK20 acknowledges the value of free play for the youngest students, and play is associated with both formation and learning. In SFO, the child-directed play and the inherent value of play are prioritized, and here as well, play is seen in connection with both learning and formation. There is broad professional agreement that play is fundamental for children's development, and recognized theorists such as Vygotsky and Dewey early on emphasized the invaluable value of play. Their perspectives are described in the theoretical chapter. The findings identified in the governance documents have been analyzed, interpreted, and discussed in the context of relevant theory. The main findings in the study reveal differences in how play is portrayed in the governance documents, where LK20 mainly presents play from a learning perspective, while the free, child-directed play is the core of the school-age childcare's activities. My master's thesis is divided into eight main chapters, and the structure of the thesis aims to meet the formal requirements related to a master's thesis. Keywords: play, playful leraning, guided play, the six-year reform, beginner education, after-school care.
dc.languagenob
dc.publisherInland Norway University
dc.titleLek i begynneropplæringen. En analyse av styringsdokumenter for skole og SFO med fokus på lekens rolle i skolen.
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record