Bruk av deltakernes språklige repertoar i opplæringen for voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn.

Abstract

Norsk sammendrag

Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring, undersøker enkelte læreres erfaringer med tilrettelegging av deltakernes språklige repertoar i opplæringen. Masterprosjektet retter fokus mot voksne flyktninger med begrenset skolebakgrunn. Dette er en gruppe som ofte blir marginalisert i opplæringen og ellers i samfunnet. Dagens læreplaner fremhever betydningen av å anerkjenne deltakernes språklige ressurser i opplæringen for voksne innvandrere, der «deltakernes medbrakte kompetanse, erfaring, kulturelle bakgrunn og flerspråklige ressurser skal anerkjennes og danne grunnlag for videre læring» (HK,-dir, 2021, s. 3). I tillegg er et av kjerneelementene i læreplanen at deltakerne skal kunne trekke veksel på egne flerspråklige ressurser som en språklæringsstrategi. Det kan likevel være avstand mellom målene i læreplanen og lærernes undervisningspraksis. Oppgavens problemstilling er: “Hvordan erfarer enkelte lærere å legge til rette for bruk av deltakernes språklige repertoar i opplæringen for voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn “? Med utgangspunkt i sosiolingvistisk teori og et sosiokulturelt læringsperspektiv, ønsker vi med denne studien å få et større innblikk i hvordan noen lærere erfarer tilrettelegging for bruk av voksne deltakeres språklige repertoar i opplæringen. Studien har en kvalitativ innretning, forankret i et konstruktivistisk vitenskapsteoretisk perspektiv. I undersøkelsen har vi intervjuet seks lærere ved tre skoler som jobber i grupper med voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn. Det er de semi – strukturerte intervjuene vi har gjennomført som danner grunnlaget for undersøkelsen, der vi ser på læreres erfarte fordeler og utfordringer i arbeidet. På bakgrunn av analysen av datamaterialet ser vi hvordan transspråking kan benyttes både med og uten bruk av språkstøttere, og drøfter videre dette opp mot teori om aktørskap, anerkjennelse og investering. Studien har to hovedfunn, der det ene er hvordan intervjudeltakerne viser positive holdninger til deltakernes flerspråklighet, og bruk av deltakernes språklige repertoar i opplæringen for voksne innvandrere med liten skolebakgrunn. Samtidig viser studien at selv om lærerne ønsker å legge til rette for deltakernes språklige ressurser, kan det være utfordrende å få til i praksis. For det andre kommer det frem i studien hvordan to av skolene legger til rette for pedagogisk transspråking gjennom bruk av språkstøttere, blant annet for å fremme forståelse. Vi er i hovedsak inspirert av Bonny Nortons (2013) teori, og hvordan betydningen av ideologi, kapital og makt har innvirkning på aktørskap og investering i språkopplæringen for voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn. Dette ser vi i lys av en anerkjennende pedagogikk, der inkludering og tilpasset opplæring er viktige prinsipper i skolen. Resultatene fra vår studie kan være eksempel på hvordan transspråking som pedagogisk strategi, både med og uten bruk av språkstøttere, kan være en anerkjennende pedagogikk som bidrar til aktørskap gjennom deltakernes medbrakte kapital, utjevning av makt og ønske om investering. Vi ønsker at denne studien kan bidra til økt refleksjon blant lærere og ledelse, men også blant politikere på kommunalt nivå. Formålet er økt kompetanse og et større fokus på flerspråklig opplæring for voksne innvandrere med liten eller ingen skolebakgrunn, slik at de kan bli aktive deltakere og bidragsytere i samfunnet. I tillegg er det et håp om at studien kan være et bidrag inn, for å øke sosial rettferdighet og skape en inkluderende opplæring for ei deltakergruppe som ellers i liten grad er synlige i samfunnet.

Abstract

This master thesis in adapted education investigates individual teachers' experiences with facilitating participants' linguistic repertoire in training. The master's project focuses on adult immigrants with a limited school background. This is a group that is often marginalized in school education and in society. Today's curriculum highlights the importance of recognizing participants' linguistic repertoire in education for adult immigrants, where "the competence, experience, cultural background and multilingual resources brought by participants must be recognized and create the basis for learning" (Ministry of Education, 2021, p. 3, our translation). In addition, one of the core elements of the curriculum is that the participants should be able to exploit their own multilingual resources as a learning strategy. However, we argue that there may still be a gap between the goals of the curriculum and the teaching practices. The study’s problem statement is as following:

"How do individual teachers experience facilitating the use of participants' linguistic repertoire in the training for adult immigrants with little or no school background"? Based on sociolinguistic theory and a sociocultural learning perspective, this study seeks a greater insight into how teachers experience facilitating the use of adult participants' linguistic repertoire in training. The study has a qualitative design, rooted in a constructive scientific theoretical perspective. We interviewed six teachers at three schools who work in groups with adult immigrants with little or no school background. The semi-structured interviews we have conducted and that forms the basis of thise study, show the advantages and the challenges that the teachers experience in their work. Based on the analysis of the data material, the study shows how translanguaging can be used both with and without the use of language supporters, and further discusses this against the theory of investment, agency and recognition.

The study has two main findings. The first is the positive attitudes that the teachers we interviewed expressed related to the participants' multilingualism, and the use of the participants' linguistic repertoire in training. At the same time, the study shows that even if the teachers want to facilitate participants' linguistic repertoire, it can be challenging to achieve this in practice. Secondly, the study reveals how two of the schools facilitate educational translanguaging through the use of language aids, among other things to promote understanding. We are mainly inspired by Bonny Norton's theori, and how the importance of ideology, capital and power has an impact on participation and investment in language education for adult immigrants with little or no school background. We see this in the light of an appreciative pedagogy, where inclusion and adapted education are essential principles in the school. The results from our study can be an example of how translanguaging as a pedagogical strategy through the use of language supporters and other language aids can contribute to equalization of power and agency through the participants' brought capital and desire for investment. We believe that this master thesis will contribute to an increased reflection among teachers and management, but also among municipal politicians, about multilingual education for adult immigrants with little or no school background. In addition, we expected that theis study can contribute to increasing social justice and inclusion in training for a group of participants who are otherwise barely visible in society.