| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven gir et forskningsbidrag innenfor temaet kroppslig samspill mellom ansatte og elev i en spesialpedagogisk kontekst. Temaet aktualiseres på bakgrunn av mangelfull forskning om kroppsspråk innenfor det spesialpedagogiske feltet. FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen, 1989) slår fast barns rett til å bli hørt og at deres synspunkter skal tillegges vekt ut fra alder og modenhet. Formålet med undersøkelsen er å fremheve viktigheten av at barnets stemme blir hørt i de tilfeller der verbalspråket er nedsatt. I arbeid med barn med nedsatt verbalspråk vil kroppsspråket utgjøre en betydelig del av «barnets stemme», derfor bør dette temaet aktualiseres ytterligere i det spesialpedagogiske virke.
Gjennom kvalitativ observasjonsmetode og et eksplorerende forskningsdesign blir følgende problemstilling belyst: «Hvordan kan kroppslige samspill mellom elever og ansatte gi muligheter for barns stemme?». Forskningsspørsmålene lyder: «Hvordan fremtrer kroppene i samspillet mellom ansatt og elev?» og «Hvordan kommer intersubjektivitet til uttrykk?». Utvalget for undersøkelsen er elever med ulike verbalspråklige utgangspunkt i samspill med spesialpedagoger og barne- og ungdomsarbeidere.
Vitenskapsteoretisk forankring er fenomenologisk vitenskapsteori som omhandler å beskrive et fenomen så presist som mulig (Dalland, 2020, s. 48) gjennom aktiv bruk av sansene for å oppfatte ulike sider ved fenomenet (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 45). Av bærende teoretiske perspektiver er teorier om intersubjektivitet (Johnsen & Sundet, 2000; Stern, 2007), Merleau-Pontys (1994) kroppsfenomenologi, Sterns (2007) «nå-øyeblikk» og Selands (2017) teori om motstand . Analysestrategiene er inspirert av Braun & Clarke’s (2006, s. 87) «tematisk analyse», og temaene som har fremkommet er «Nærhet» og «Motstand».
Observasjonsstudiet belyser samspill som viser store variasjoner i nonverbale signaler som ansiktsuttrykk, kroppslige bevegelser, gester og verbale ord eller lyder. Verbale uttrykk er inkludert som en del av det helhetlige kroppslige uttrykket. Undersøkelsen belyser eksempler på positive intersubjektive samspill og samspill der barn uttrykker motstand både kroppslig og verbalt. Undersøkelsen viser at nærhet, intersubjektivitet og motstand fremtrer ulikt i spesialpedagogisk praksis om barnet har et aktivt eller nedsatt verbalspråk. Ansattes kompetanse og bevissthet knyttet til å observere, tolke, forstå og respondere på barns helhetlige kroppslige uttrykk eksemplifiseres og fungerer som et viktig kunnskapsbidrag. Observasjonseksemplene, analysen og diskusjonen i denne masteroppgaven vil utgjøre et kunnskapsbidrag knyttet til kroppslig samspill i spesialpedagogisk kontekst.
Hovedfunnene fra undersøkelsen viser at barn med nedsatt verbalspråk fremviser større, hyppigere og mer varierte kroppslige uttrykk for å få frem sin stemme. Videre fremkommer det av analysen at barn med et aktivt verbalspråk enklere får gitt uttrykk for sine behov og ønsker. Et annet funn er at behovet for fysisk nærhet viser seg ulikt i tilknytning til elever med et aktivt verbalspråk kontra elever med nedsatt verbalspråk. Ut fra mitt datamateriale ser det ut til å være en risiko for at motstand som uttrykkes verbalt kan bli møtt med større aksept og toleranse enn den som uttrykkes nonverbalt. Gjennom å løfte frem og konkretisere variasjoner i kroppslig samspill mellom ansatte og elever i spesialpedagogisk kontekst vil jeg bidra til aktualisering av temaet kroppsspråk, intersubjektivitet og barnets stemme. | |
| dc.description.abstract | This master’s thesis provides a research contribution on the topic of bodily interaction between staff and pupils in a special educational context. There is a lack of relevant research on body language within the field of special education, and this thesis seeks to contribute to that gap. The UN Convention on the Rights of the Child (Barnekonvensjonen, 1989) establishes children’s right to be heard and their views considered based on age and maturity. The purpose of this study’s survey is to highlight the importance of the child’s voice being heard in cases where verbal language is impaired. When working with children with impaired verbal language, body language will constitute a significant part of the “child’s voice”. Thus, this topic needs up-to-date research to inform special education work.
Through a qualitative observation method and an exploratory research design, the following problem is illuminated: “How can bodily interactions between pupils and staff provide opportunities for children’s voices?”. The research questions read: “How do bodies appear in the interactions between employee and student?” and “How is intersubjectivity expressed?”. The sample for the survey is pupils with different verbal language starting points in interaction with special education teachers and child and youth workers.
The theoretical grounding is phenomenology which seeks to describe a phenomenon as precisely as possible (Dalland, 2020, s. 48) through active use of the senses to perceive different aspects of these phenomena (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 45). Among the supporting theoretical perspectives are theories of intersubjectivity (Johnsen & Sundet, 2000; Stern, 2007), Merleau-Pontys (1994) body phenomenology, Stern’s (2007) «The present moment” and Seland's (2017) theory of resistance. The analysis strategies are inspired by Braun and Clarke’s (2006, p. 87) “thematic analysis”, and the themes that have emerged are “Proximity” and “Resistance”.
The observational study sheds light on interactions that show large variations in non-verbal signals such as facial expressions, bodily movements, gestures and verbal words or sounds. Verbal expressions are included as part of the overall bodily expression. The investigation shows examples of positive intersubjective interactions and interactions where children express resistance both physically and verbally. The survey reveals that proximity, intersubjectivity and resistance appear differently in special educational practice when the child has an active or impaired verbal language. The staff’s competence and awareness related to observing, interpreting, understanding, and responding to children’s holistic bodily expressions are exemplified, which provides an important contribution to knowledge. The observational data, analysis and discussion in this master’s thesis will constitute a contribution to knowledge related to bodily interaction in a special educational context.
The main findings from the survey shows that children with impaired verbal language use larger, more frequent, and more varied bodily expressions to amplify their voices. Furthermore, the analysis shows that children with an active verbal language are more easily able to express their needs and wishes. Another finding is that the need for physical proximity manifests differently in pupils with an active verbal language compared to pupils with impaired verbal language. Based on my data, there appears to be a risk that resistance expressed verbally may be met with greater acceptance and tolerance than what is expressed non-verbally. By highlighting and concretizing variations in bodily interaction between staff and pupils in a special education context, this study contributes to actualizing the topic of body language, intersubjectivity and the child’s voice. | |
