| dc.description.abstract | Partene i arbeidslivet har gjennom avtaleverket forpliktet seg til å forbedre kvaliteten på tjenesten. Det betyr at lærere og ledere skal arbeide sammen som profesjonelle yrkesutøvere for å øke lærernes kompetanse og kvaliteten på opplæringa. Alle elever skal oppleve økt læring og utvikling. Denne masteroppgaven legger til grunn at tillitsvalgte, lærere og ledere ønsker å være profesjonelle og bidra til oppdraget gjennom å ta rasjonelle valg. Organisasjonenes oppfatninger av profesjonell yrkesutøvelse undersøker jeg gjennom en tekstanalyse av sentrale grunnlagsdokumenter fra de to største lærerorganisasjonene i Norge. Hensikten er å finne ut hvordan organisasjonene oppfatter profesjonell yrkesutøvelse. Jeg benytter teori og empiri om utdanningsledelse som fremmer lærernes læring, lærernes profesjonelle yrkesutøvelse og lærernes egeninteresse for å operasjonalisere analysen. Oppsummert gir analysen grunn til å si at Utdanningsforbundet i stor grad har oppfatninger som samsvarer med utvalgt teori og empiri. Norsk Lektorlag vektlegger det å ta kunnskapsbaserte valg ut fra eget profesjonelt skjønn og omtaler i liten grad kollektiv utvikling og betydningen av ledelse. I artikkel 2 analyserer jeg lærervurderte variabler om Samarbeid, Pedagogisk ledelse og utvalgte Undervisningsstrategier fra skolene på ungdomstrinnet i tidligere Hedmark fylke. Resultatene viser at lærerne er relativt godt fornøyde med egen innsats. Størst variasjon finner jeg på faktoren Pedagogisk ledelse. Når det gjelder sammenhenger avdekkes det noen mønstre. I hvor stor grad lærerne samarbeider har en relativt sterk sammenheng med i hvor stor grad de opplever Pedagogisk ledelse og omvendt. Det er ingen tilsvarende sammenheng mellom grad av Samarbeid til lærernes valg av Undervisningsstrategier i klasserommet. Når jeg sammenlikner organisasjonenes oppfatninger av profesjonell yrkesutøvelse med lærernes erfaringer så finner jeg at Utdanningsforbundets oppfatning av profesjonell yrkesutøvelse samsvarer relativt godt med lærernes erfaringer. Det er et visst avvik på ledelse, der lærernes svar varierer mer enn det Utdanningsforbundet beskriver i sine grunnlagsdokumenter. Norsk Lektorlags oppfatninger om samarbeid på faglærers premisser og lite om ledelse samsvarer med en liten gruppe læreres erfaringer. Funn og drøftinger i denne oppgaven indikerer at det finnes et godt grunnlag for partssamarbeid, men også et rom for enda bedre ledelse av profesjonsutvikling gjennom konkrete tilnærminger som utfordrer og utforsker holdninger, verdier og teorier som ligger bak handlingene og som kan bidra til reell forbedring av lærernes undervisningspraksis i klasserommet. | |
| dc.description.abstract | Norwegian working life parties have through central agreements committed themselves to improving the quality of the service they offer. Leaders and teachers work together as professionals to improve the competence of the teachers and the quality of schools. All students should experience enhanced learning and development. This Master thesis builds on the assumption that union leaders, teachers, and leaders strive for a professional practice and want to contribute to the joint mission of student learning and making rational choices. The views of the Teacher Unions are investigated through a document analyses of national papers from the two largest Teacher Unions in Norway. I intend to understand more about what the organizations’ views are on professional practice and the development of teachers in schools. I use theory and research findings of educational leadership that enhances student learning, the teachers’ professional teaching practice, and the perspective of teacher’s self-interests to analyze and discuss this. Summarized one may say that this thesis shows that Utdanningsforbundets views mostly correlates with the theory and research findings on the subject. Norsk Lektorlag write about the importance of each teacher making good decisions based on research and there is very little written about the power of collective improvement and the necessity of leadership in schools. In the second article, I analyze the teachers’ self-assessment regarding cooperation, leadership, and teaching practices. The schools are from former Hedmark county. The results show that the teachers give themselves a decent high score on all factors. The largest variation in their answers is to be found in the factor of leadership. When it comes to correlations there are some patterns. To what degree teachers cooperate has a relatively strong correlation with to what degree they experience school leadership and vice versa. There is no such corresponding correlation between the degree to which teachers collaborate and the degree of their use of Feedback, Structure and Learning strategies in their classrooms. When I compare the Union Utdanningsforbundets views of professional practice to the experience of the teachers, they correlate relatively well. There is a discrepancy on pedagogical leadership, where the Union expresses a practice of more leadership, while the teachers’ experience is that the degree of leadership varies. Norsk Lektorlag expresses the importance of cooperation on premises given by the teacher and have very little about the importance of leadership in schools in their documents. Summarized this thesis indicates that there is a good fundament for cooperation between the Teacher Unions, school leaders, and the teachers themselves to improve student learning in schools. At the same time, there is an improvement potential when it comes to school leadership by using specific strategies in professional learning communities that explore and challenge values and theories behind actions that might enable real improvement of teaching practices in the classroom. | |
