Å strekke seg litt lenger: Hva kan vi lære av erfaringene av implementering av et fagutviklingsprosjekt i kroppsøving?

Abstract

Flere studier viser at samarbeid mellom forskere og lærere kan bidra til å utvikle pedagogiske praksiser i kroppsøving, men kunnskapen om hvordan slike samarbeid kan operasjonaliseres, er mangelfull. I det vi har gitt navnet Kompetansehevingsprosjektet er vi to forskere som har jobbet sammen med nitten grunnskolelærere (pådrivere) og to skolesjefer for å utvikle pedagogiske prak-siser i kroppsøving. Basert på data fra gruppeintervjuer med de to skolesjefene, to lærere fra det vi kaller «ressursgruppa» og fire lærere som har hatt rollen som «pådrivere», memoer lærerne har skrevet etter nettverkssamlinger, samt forskerlogger, søker vi å svare opp følgende problemstilling: Hvordan erfarer lærere, skolesjefer og forskere implementeringen av et fagutviklingsprosjekt i kroppsøving? Gjennom våre analyser utviklet vi to funn: «Ulike rollers betydning for å jobbe sammen mot et felles mål» og «Dynamiske maktforhold i implementeringsprosessen». Vi har i analysen, og i den videre diskusjonen om hva vi kan lære av erfaringene i implementering av fremtidige fagutviklingspro-sjekter, anvendt begreper fra figurasjonsteorien som nettverk, gjensidig avhengighet og makt, samt begrepet roller. Vi finner at for å lykkes i et fagutviklingsprosjekt er det nødvendig at alle de invol-verte parter strekker seg litt lengre og at de forstår at de enten «synker eller svømmer sammen». Denne forståelsen kommer gjennom å ha respekt for hverandres roller og bidrag i prosjektet, og at maktrelasjoner er situasjons- og kontekstavhengig.