De usynlige grensene – kjønns- og seksualitetsbias i barnelitteratur og lærerens kritiske mangfoldskompetanse.

Abstract

Denne studien undersøker fremstillinger av kjønn og seksualitet i barnelitteratur med utgangspunkt i problemstillingen «på hvilke måter er kjønns- og seksualitetsmangfold representert i skjønnlitteratur som brukes i barneskolen?». Et hovedmål med denne studien har vært å bidra til økt kompetanse i å identifisere, problematisere og dekonstruere biaser om kjønn og seksualitet. Oppgaven forankres i skolens mandat om å støtte elevene i å utvikle trygge identiteter og å forebygge utenforskap og diskriminering.

Metoden som er benyttet for å svare på problemstillingen er kvantitativ og kvalitativ tekstanalyse. Det ble analysert 5 skjønnlitterære bøker i lys av et teoretisk rammeverk som bygger på skeiv teori, forskning om kjønnssosialisering, Rudine Sims Bishop (1990) sin teori om skjønnlitteraturs potensial, Gillian Klein (1985) sin teori om negativ bias, og forskning om representasjon av kjønn og skeive i barnelitteratur. Det teoretiske rammeverket inneholder i tillegg pedagogiske perspektiver (som teori om kritisk mangfoldskompetanse og antidiskriminerende utdanning), og anvendes i drøftingen av implikasjoner i funnene i studien.

Resultatene viser at utvalgt skjønnlitteratur i liten grad gjenspeiler den mangfoldige verdenen vi lever i, med hensyn til kjønn og seksualitet. Videre viser resultatene at utvalgt skjønnlitteratur fremstiller kjønn som trange og lite fleksible, og til tider på en stereotypisk måte. Fremstillingen av kjønn i utvalget av skjønnlitteratur bygger i stor grad på tokjønnsnormen, og kan bidra til å begrense barns kjønnskreativitet og utfoldelse.

Funnene drøftes pedagogisk og studien konkluderer med at skjønnlitteratur som tas med inn i skolen kan bidra til å opprettholde kjønns- og seksualitetsnormer. Lærerrollen trekkes frem som avgjørende, som en aktør som kan bidra til å øke mangfoldet i skjønnlitteraturen som tas med inn i skolen, og som i tillegg kan støtte elevene i å identifisere og dekonstruere bias. Studien argumenterer for at vi har behov for flere, gode og positive fremstillinger av kjønnskreativitet og skeive i skolen. En mer positiv og mangfoldig fremstilling av kjønn og seksualitet vil kunne bidra til trygg identitetsutvikling for elever, mindre diskriminering og flere muligheter for hvordan vi gjør kjønn. Skjønnlitteratur har et relevant potensial her, men resultatene tyder på at potensialet ikke er utnyttet.

This study investigates representations of gender and sexuality in children's literature based on the research question "In what ways is gender and sexual diversity represented in fiction used in elementary schools?". A primary goal of this study has been to contribute to increased competence in identifying, problematizing, and deconstructing biases on gender and sexuality. This paper is furthermore anchored in the school's responsibility for supporting students in developing secure identities and preventing exclusion and discrimination.

The method used to address the research question is both quantitative and qualitative text analysis. Five fictional books were analyzed within a theoretical framework that draws on queer theory, research on gender socialization, Rudine Sims Bishop's (1990) theory on the potential of fictional literature, Gillian Klein's (1985) theory on negative bias, and research on the representation of gender and queerness in children's literature. The theoretical framework also includes educational perspectives such as critical diversity competence theory and anti-oppressive education, applied in the discussion of the implications of the study's findings.

The results indicate that the selected literary fiction minimally reflects the diverse world we live in regarding gender and sexuality. Furthermore, the results show that the chosen literary fiction portrays gender as narrow, inflexible, and at times in a stereotypical manner. The representation of gender in the selected literature largely adheres to the gender-binary norm and may contribute to limiting children's gender creativity and expression.

The findings are discussed from an educational standpoint, and the study concludes that literature introduced into schools may perpetuate gender and sexual norms. The teacher's role is emphasized as crucial, as an actor who can contribute to increasing diversity in fictional literature brought into schools and support students in identifying and deconstructing biases. The study argues for the need for more positive representations of gender creativity and queerness in schools. A more positive and diverse portrayal of gender and sexuality could contribute to a more secure identity development for students, less discrimination, and more open possibilities for how we do gender. Fictional literature has relevant potential here, but the results suggest that this potential is not fully exploited.