Anerkjennelse, et felles verdensbilde?

Abstract

Denne masteroppgaver tar for seg anerkjennelse i klasserommet med utgangspunkt i problemstillingen “På hvilke måter kommer lærerens anerkjennelse av elever på mellomtrinnet til uttrykk i zambisk og norsk skole?” Studien undersøker lærernes forståelse og utøvelse av anerkjennende praksis i norske og zambiske klasserom, samt hvordan dette kommer til uttrykk i de to ulike kulturelle kontekstene. Avslutningsvis tar studien for seg tillit som grunnlag for anerkjennende praksis.

Denne kvalitative casestudien bygger på teori om Arne Jordets (2020) skoelaktualisering av anerkjennelsesteori, det sør-afrikanske verdensbilde Ubuntu og Mncedisi Christian Maphalalas skoleaktualiseringen av de medfølgende verdiene, Knut E. Løgstrup (2000) sin etiske fordring og tidligere forskning om anerkjennelse og lærer-elev relasjonen. Datamaterialet er innhentet gjennom semistrukturerte intervjuer og ikke-deltakende observasjoner, av til sammen seks deltagere. Tre lærere i norsk skole og tre lærere i zambisk skole. Ved bruk av tematisk analyse, forsøker vi å få tilgang til deltagernes meningsinnhold i deres handlinger og beskrivelser av tanker og erfaringer. Forskingsprosjektet har en fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsteorietisk tilnærming.

Funnene i denne studien tyder på at lærere i både norsk og zambisk skole anerkjenner sine elever i klasserommet gjennom de tre sfærene kjærlighet, rettigheter og sosial verdsetting. Det framkommer at deltagerne i begge land ser på anerkjennelse som en naturlig del av sin profesjon, og som et viktig grunnlag for elevens læring og utvikling. Her påpekes lærer-elev relasjonen som spesielt viktig. I funnene framkommer det likevel ulike praksiser for hvordan anerkjennelse utøves i de to ulike kulturelle kontekstene, som er påvirket av blant annet elev-antall og sosioøkonomiske forhold. Lærerne i den norske skolen utøver, hovedsakelig, anerkjennelse i klasserommet gjennom verbal ros, nikk, smil, øyekontakt og tilpasninger til enkeltelever. Lærerne i den zambiske skolen utøver, hovedsakelig, anerkjennelse i klasserommet gjennom verbal ros, applaus og klapping, samt delegering av ansvar og oppgaver. Funnene viser til at tillit og trygghet er viktige grunnlag for anerkjennende praksis og elevenes deltakelse i klasserommet. Studien har derfor drøftet om tillit ligger som grunnlag for anerkjennende praksis i skolen.

This master's thesis examines recognition in the classroom based on the research question "In what ways does the teacher's recognition of students in middle school manifest in Zambian and Norwegian schools?" The study investigates teachers' understanding and practice of recognition in Norwegian and Zambian classrooms, as well as how this is expressed in the two different cultural contexts. Finally, the study explores trust as the basis for recognition practice.

This qualitative case study is based on Arne Jordet's (2020) application of recognition theory in education, the South African worldview of Ubuntu, and Mncedisi Christian Maphalala's application of accompanying values, Knut E. Løgstrup's (1956/2000) ethical demand, and previous research on recognition and the teacher-student relationship. The data were collected through semi-structured interviews and non-participant observations, involving a total of six participants: three teachers in Norwegian schools and three teachers in Zambian schools. Through thematic analysis, we seek to access the participants' meanings in their actions and descriptions of thoughts and experiences. The research project adopts a phenomenological and hermeneutic epistemological approach.

The findings of this study suggest that teachers in both Norwegian and Zambian schools recognize their students in the classroom through the three spheres consisting of love, rights, and social appreciation. It emerges that participants in both countries view recognition as a natural part of their profession and as an important foundation for students' learning and development. The teacher-student relationship is highlighted as particularly important. However, the findings reveal different practices in how recognition is carried out in the two different cultural contexts, influenced by factors such as class size and socio-economic conditions. Teachers in Norwegian schools primarily express recognition in the classroom through verbal praise, nods, smiles, eye contact, and adjustments to individual students. Teachers in Zambian schools primarily express recognition in the classroom through verbal praise, applause, clapping, as well as delegating responsibilities and tasks. The findings indicate that trust and security are important foundations for recognition practice and students' participation in the classroom. Therefore, the study has discussed whether trust serves as the basis for recognition practice in schools.