Litterære samtaler: Veien til leselyst på mellomtrinnet?

Abstract

Denne masteroppgaven i norsk handler om leselyst hos elever på mellomtrinnet, og litterære samtaler som en måte å fremme slik lyst hos elevene. Tematikken er undersøkt med utgangspunkt i følgende problemstilling: På hvilke måter kan litterære samtaler bidra til økt leselyst hos elever på mellomtrinnet? Denne problemstillingen er ytterligere spesifisert med to forskningsspørsmål: (1) Hva tenker lærerne om den litterære samtalen i forhold til elevenes leselyst? (2) Hva blir lærerens rolle i den litterære samtalen? Formålet med oppgaven er å løfte frem og drøfte lærernes synspunkter og erfaringer med litterære samtaler, samt å vurdere metodens potensial når det gjelder å fremme leselyst blant elevene. Jeg argumenterer for at litterær samtale er en relevant undervisningsmetode i denne sammenhengen. Det er imidlertid viktig å understreke at det er læreren som har ansvaret for undervisningen, og derfor mener jeg det er av interesse å undersøke hvordan et utvalg av lærere opplever bruken av litterære samtaler som en undervisningsmetode for å bidra til økt leselyst hos elever på mellomtrinnet.

Problemstillingen har blitt undersøkt gjennom en kvalitativ tilnærming, hvor tre lærere i barneskolen er blitt intervjuet. Intervjuene er blitt transkribert, og deretter analysert ved hjelp av tematisk analyse med sikte på å identifisere relevante funn som kan bidra til å svare på problemstillingen.

Studiens funn indikerer at informantene har ulik oppfatning av leselystbegrepet og ikke har en fullstendig forståelse av hva som karakteriserer en litterær samtale. Dette drøftes nærmere med hensyn til implikasjonene det har. Funnene indikerer videre at litterære samtaler kan utgjøre en effektiv strategi for å stimulere leselysten blant elever på mellomtrinnet. Dette konkluderes med på bakgrunn av den dokumenterte, lave leselysten blant norske elever, hvor denne studien identifiserer litterære samtaler som et potensielt virkemiddel for å møte denne utfordringen. Gjennom deltakelse i slike samtaler får elevene anledning til å kollektivt utforske og reflektere over litteraturen, noe som kan medføre økt engasjement og interesse for lesing.

This master's thesis in Norwegian focuses on reading interest among students in upper primary level, and literary conversations as a means to promote such interest among students. The topic is explored based on the following research question: In which ways can literary conversations contribute to increased reading interest among students in the upper primary level? This research question is further specified with two sub-questions: (1) What do teachers think about literary conversations in relation to students' reading interest? (2) What is the teacher's role in literary conversations? The purpose of this thesis is to highlight and discuss teachers' perspectives and experiences with literary conversations, as well as to assess the method's potential in promoting reading interest among students. I argue that literary conversation is a relevant teaching method in this context. However, it is important to emphasize that it’s the teacher who is responsible for the teaching, and therefore I believe it is of interest to examine how a selection of teachers experience the use of literary conversations as a teaching method to contribute to increased reading interest among students in the upper primary level.

The research question has been investigated through a qualitative approach, where three primary school teachers have been interviewed. The interviews have been transcribed and then analyzed using thematic analysis in order to identify relevant findings that can help answer the research question.

The findings of the study indicate that the informants have different perceptions of the concept of reading interest and lack a clear understanding of what characterizes a literary conversation. This is further discussed in terms of its implications. Furthermore, the findings indicate that literary conversations can be an effective strategy for stimulating reading interest among students in the upper primary level. This is concluded based on the documented low reading interest among Norwegian students, where this study identifies literary conversations as a potential tool to address this challenge. Through participation in such conversations, students have the opportunity to collectively explore and reflect on literature, which may lead to increased engagement and interest in reading.