En kvalitativ undersøkelse som undersøker hvordan transspråking kommer til syne i den norske skolen og hvordan læreren kan benytte det som en ressurs ved hjelp av improvisasjon.

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg transspråklighet mellom norsk og engelsk i den norske barneskolen. Bakgrunnen for å se nærmere på akkurat dette temaet er ganske enkelt at jeg opplever at mange lærere i dag har et nokså negativt syn på transspråking, og at de har en holdning om at dette må avverges eller ikke nevnes så høyt. Dette var noe jeg ønsket å forske på da språket vårt stadig forandrer seg, og med tempoet i vår samfunnsutvikling er ikke dette lengre noe vi kan la være å ta hensyn til. En språkendring er allerede i gang, og med vår stadig mer internasjonale verden er det ikke til å unngå å møte denne problemstillingen i yrket som lærer. Min hensikt ble dermed å kunne snu denne problemstillingen til å se på dette fenomenet som noe positivt og som en ressurs heller enn en utfordring. Jeg har bygget oppgaven min rundt teori om transspråking og improvisert undervisning, i tillegg til å støtte opp dette med noe nyere forskning på relevant område. Datagrunnlaget jeg har benyttet ble formet gjennom en kvalitativ undersøkelse gjort på en sjetteklasse ved en skole i Innlandet. Undersøkelsen ble gjort med hensikten om å fange opp så mye naturlig transspråking som mulig ved hjelp av observasjon gjort sporadisk over en hel skoleuke. Datamaterialet ble da brukt som grunn for å videre se på hvordan man som lærer kan ta tak i denne tilfeldige transspråkingen og utnytte den som en ressurs inn i norskundervisningen, med forankring i teori, tidligere forskning og gjeldende læreplan. Med datamaterialet gjort gjennom observasjonen som grunnlag, har jeg benyttet teorien om transspråking og improvisasjon til å fremme flere forslag som kan benyttes i norskundervisningen for barnetrinnet. Forslagene jeg presenterer i oppgaven er formet med de konkrete utsagnene og situasjonene jeg observerte som det helt overordnende utgangspunkt, men de er likevel generelle og kan lett overføres til de fleste situasjoner der transspråking benyttes. Mine hovedfunn i denne forskningen ble at transspråking ikke er noe som bør fryktes eller omtales som en utfordring, snarere tvert imot. Transspråking kan benyttes både som et språklig hjelpemiddel for å gjøre seg bedre forstått, og/eller som en inngang til å skape større språklig bevissthet. Det kan også benyttes i kreative oppgaver, der det er rom for å bruke språket flytende uten at grammatiske regler og rammer skal sette en stopper for kreativiteten. Forslagene på hvordan dette kan i gjennomføres i praksis knyttes tilbake til kompetansemålene fra lærerplanen og/eller tidligere forskning, noe som gjør at dette ikke bare er en ny måte å drive språklæring på, men også en metode som kan forankres i læreplan og forskning.

This thesis addresses translanguaging between Norwegian and English in Norwegian elementary schools. The motivation to explore this topic arises from observing the fact that many teachers currently view translanguaging negatively. Given the rapid pace of societal development and the ongoing evolution of our language, ignoring this issue is no longer possible. A bigger language change is on its way, and with our increasingly international world, encountering this issue in the teaching profession is not possible. My goal for this master thesis was to change the way we look at translanguaging and view it as something positive and useful in the classroom. My thesis is structured around the theory of translanguaging and improvised teaching, supplemented by some recent research in the field. I gathered the data I used through a qualitative study conducted in a sixth grade at a school in the inland region of Norway. The study aimed to capture as much natural translanguaging as possible through sporadically observation over a full school week. This data then served as the basis for exploring how teachers can address spontaneous translanguaging and utilize it as a resource in Norwegian language teaching, grounded in theory, prior research, and the current curriculum. Based on the data, I used the theory of translanguaging and improvisation to propose several approaches that can be implemented in teaching Norwegian at the elementary level. The suggestions presented in the thesis are shaped by the specific statements and situations I observed, yet they are general enough to easily be adapted to most situations where translanguaging occurs. My primary findings indicate that translanguaging should not be feared or referred to as a challenge, on the other hand, it can be used both as a linguistic tool to enhance understanding to create greater linguistic awareness. It can also be used in creative tasks, where there is room for using language fluidly without the constraints of grammatical rules and frameworks stopping pupils´ creativity. The suggestions for practical implementation are linked to the competency goals from the curriculum and/or previous research, demonstrating that this is not only a newer way to approach language learning but also a method that can be grounded in established curriculum and research.