Når politisk debatt blir til trusler og hets: Hva forklarer den rapporterte økningen?

Abstract

Det er gjennomført flere undersøkelser med norske politikere de siste årene som kartlegger deres opplevelse av trusler og hets, hvor det er rapportert en økning i tilfeller av trusler og hets mot politikere i Norge. Et grunnleggende fundament i et velfungerende demokrati er et trygt og anstendig debattklima med toleranse for ulike meninger. Det skal være rom for å ytre sine meninger, og i prinsippet skal det være akseptabelt å ytre seg uten å bli sensurert eller frykte represalier. Vi ønsker å undersøke de bakenforliggende årsakene til den rapporterte økningen gjennom følgene problemstilling:

Hva kan bidra til å forklare den rapporterte økningen av trusler og hets rettet mot politikere?

For å besvare denne problemstillingen har vi valgt å gjennomføre en litteraturstudie. Vi har utviklet tre teoretiske perspektiver som vi vil benytte for å besvare vår problemstilling. Perspektivene er gap-perspektivet, demografiperspektivet og sosiale medier-perspektivet.

Gap-perspektivet viser til gråsonen mellom formelle- og uformelle normer når det gjelder hva som er akseptabelt å ytre. Demografiperspektivet viser til den demografiske sammensetningen både på avsender- og mottakersiden. Sosiale medier-perspektivet forklarer hvordan effekter for meningsdannelse blir påvirket av sosiale medier, hvordan de påvirker mottakersiden og hvordan dette kan påvirke avsenders tilbøyelighet for å fremsette trusler og hets.

Basert på våre funn har vi avdekket hvordan perspektivene kan påvirke den rapporterte økningen, og hvordan de påvirker økningen i samspill med hverandre. Det kan være verdifullt å kjenne til hvordan endringer i perspektivene påvirker den rapporterte økningen, for å kunne iverksette forebyggende tiltak for å opprettholde de demokratiske verdiene i det norske samfunnet. Konsekvensene av at politikere slutter å engasjere seg kan føre til at demokratiet blir svekket.

Emneord: trusler, hets, politikere, sosiale medier og ytringsfrihet

Several surveys have been conducted with Norwegian politicians in recent years that map their experience of threats and harassment. These surveys report an increase in cases of threats and harassment against politicians. The cornerstone of a well-functioning democracy is a safe and decent debate climate with tolerance for different opinions. There should be room to express one's opinions, and it should be acceptable to express oneself without being suppressed or fearing repercussions. We want to investigate the underlying reasons for the reported increase through the following research question:

What can help explain the reported increase in threats and hate speech directed at politicians?

To answer this research question, we have chosen to conduct a literature review. We have developed three theoretical perspectives that we will use to answer our research question. The perspectives are the gap perspective, the demographic perspective, and the social media perspective.

The gap perspective refers to the grey area between formal and informal norms when it comes to what is acceptable to express. The demographic perspective refers to the demographic composition of both the transmitter and the recipient side of threats and harassment. The social media perspective explains how opinion formation is affected by social media and addresses how it affects the receiving and transmitting side of threats and harassment.

Based on our findings, we have uncovered how the perspectives can affect the reported increase, and how they affect the increase in interaction with each other. It may be valuable to know how changes in perspectives affect the reported increase, to be able to implement preventive measures to maintain the democratic values. The consequences of politicians ceasing to get involved can lead to a weakening of democracy.

Index terms: threats, hate speech, politicians, social media, freedom of expression