Før ferie og oppstart bruker jeg noe av plantiden min til å prøve å lære meg noen få polske ord................................... En tematisk analyse av barnehagelæreres praksisfortellinger om tilrettelegging for og inkludering av barns flerspråklige repertoarer

Abstract

Denne masteroppgaven er skrevet som den avsluttende delen av studiet Master i tilpasset opplæring ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Temaet på masteroppgaven er flerspråklighet og inkludering i barnehagen. Formålet med studien var å få innsikt i barnehagelæreres erfaringer med inkludering av flerspråklige barnehagebarn på tvers av flerspråklige repertoarer. Dermed vektlegger studien et ressursperspektiv, der flerspråklige repertoarer vurderes som en ressurs for inkludering i barnehagen. Ut ifra temaets forankring ble problemstillingen formulert slik: «Hvordan tilrettelegger barnehagelærere for bruken av flere språk som inkluderende pedagogisk strategi i barnehagen?» Denne studien har en kvalitativ tilnærming forankret i et sosialkonstruktivistisk syn på læring som vitenskapelig ståsted. Studien legger dermed vekt på sosiokulturell læringsteori knyttet til Vygotsky og undersøker nærmere på hvordan informantene innlemmer dette i deres praksis. Videre er studien forankret i et fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv. Dette fordi studien vektlegger “fenomenologi”, da målet var å undersøke barnehagelærernes inkluderingspraksiser (strategier), altså ulike fenomener om inkludering basert på informantenes erfaringer og perspektiver. Tilsvarende ble det også lagt vekt på “hermeneutikk” for den har betydelig innvirkning på oppgaven i sammenheng med tolkningen av fremmede tekster. Siden studien setter søkelys på inkludering på tvers av flerspråklige repertoarer, ble det vurdert å legge stor vekt på en rekke elementer som anerkjennelse, barns identitetsbekreftelse, morsmåls betydning, transspråking ol. Da ble det aktuelt å trekke inn anerkjennelsesteori i lys av Honneth som står sentralt i oppgavens vitenskapsteoretiske forankring. I studien ble tre barnehagelærere tilknyttet tre forskjellige barnehager med ulik språklig og kulturell bakgrunn valgt som informanter. Datamateriale ble innhentet i form av barnehagelærernes praksisfortellinger. Som uerfaren forsker ble det aktuelt for meg å velge en kjent metode i kvalitativ dataanalyse. Derfor ble det valgt «tematisk analyse» for å få innsikt i informanters handlinger, erfaringer eller historier, avhengig av det metodiske rammeverket jeg legger til grunn. Dataene ble da analysert og diskutert basert på lovverket og eksisterende teorier fra tidligere forskning. På bakgrunn av inkludering av flerspråklige barn på tvers av flerspråklige repertoarer i barnehagen, har denne studien undersøkt hvordan barnehagelærere kan fremme inkludering gjennom flerspråklighet. Studien har to hovedfunn, der det ene er at deltakerne har relativt god kunnskap om temaet, og viser positive holdninger til at bruken av flere språk kan bidra til å øke inkludering i barnehagen. For det andre kan «transspråking» anses som et kjent verktøy i barnehagene, og barnehagelærerne stort sett relaterer transspråking til tilvenning av nye flerspråklige barn, samt de i stor grad benytter seg av digitale hjelpemidler knyttet til arbeid med transspråking.

This master's thesis has been written as the final part of the Master's in Adapted Education at Inland Norway University of Applied Sciences (INN). The master's thesis topic is multilingualism and inclusion in the kindergarten. The purpose of the study was to gain insight into kindergarten teachers' experiences with the inclusion of multilingual kindergarten children across multilingual repertoires. Thus, the study emphasizes a resource perspective, where multilingual repertoires are considered as a resource for inclusion in the kindergarten. Based on the theme's anchoring, the thesis statement was formulated as follows: "How do kindergarten teachers facilitate the use of several languages as an inclusive pedagogical strategy in kindergarten?" This study has a qualitative approach rooted in a social constructivist view of learning as a scientific point of view. The study thus places emphasis on sociocultural learning theory linked to Vygotsky and examines in more detail how the informants incorporate this into their practice. Furthermore, the study is rooted in a phenomenological-hermeneutic perspective. This is because the study emphasizes "phenomenology", as the aim was to investigate the kindergarten teachers' inclusion practices (strategies), i.e. different phenomena about inclusion based on the experiences and perspectives of the informants. Similarly, emphasis was placed on "hermeneutics" as well because it has a significant impact on the task in the context of the interpreting foreign texts. Since the study focuses on inclusion across multilingual repertoires, it was considered to place great emphasis on several elements such as recognition, children's identity confirmation, the importance of the mother tongue, translanguaging etc. It then became relevant to draw in recognition theory in the light of Honneth, which is central to the thesis' scientific theoretical grounding. In the study, three kindergarten teachers associated with three different kindergartens with different linguistic and cultural backgrounds were selected as informants. The data was obtained in the form of the kindergarten teachers' practice narratives. As an inexperienced researcher, it was very important for me to choose a known method in qualitative data analysis. Thus, "thematic analysis" was chosen to gain insight into the informants' actions, experiences, or stories, depending on the methodological framework I use as a basis. The data was then analysed and discussed based on the legislation and existing theories from previous research. Based on the inclusion of multilingual children across multilingual repertoires in kindergarten, this study has investigated how kindergarten teachers can promote inclusion through multilingualism. The study has two main findings, one of which is that the participants have a relatively good knowledge of the topic and show positive attitudes to the fact that the use of several languages can contribute to increase inclusion in the kindergarten. Secondly, "translingualism" can be considered a well-known tool in kindergartens, and the kindergarten teachers mostly relate translingualism to the adaptation of new multilingual children, and they largely make use of digital aids related to work with translingualism.