Kollektiv læring i barnehagens teamsamarbeid

Abstract

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fastsetter at barnehagen er en lærende organisasjon, der personalet kontinuerlig utvikler sin kompetanse og forbedrer sin praksis til fordel for barnas trivsels- og læringsmiljø. Norske barnehager organiserer som hovedregel sine ansatte i en form for team. Studiens utgangspunkt er at teamsamarbeidet, teoretisk sett, bør gi gode muligheter for kollektiv læring og forbedring av praksis. Den overordnede problemstillingen: Hvilke muligheter for kollektiv læring og forbedring ligger i barnehagens teamsamarbeid, danner grunnlag for to artikler og studiens kappe. Studien er kvalitativ, med en fenomenologisk tilnærming. I artikkel 1 er fokusgruppeintervju benyttet som metode, utvalget er fire ulike team. Artikkelen besvarer problemstillingen: Hvordan opplever ansatte i barnehagen teammøtet som arena for kollektiv læring? Artikkel 2 baserer seg på intervjuer med fire pedagogiske ledere, og besvarer problemstillingen: Hvordan leder pedagogiske ledere sitt team i forbedringsarbeid? Det empiriske materialet i begge artiklene er analysert med utgangspunkt i den hermeneutiske sirkel, og tematisk analyse er benyttet som analysemodell. Resultatene i studien settes inn i en systemteoretisk forståelsesramme, der teamene anses som sosiale systemer som kontinuerlig produserer sin egen fortsettelse. Det avdekkes at teamsamarbeidet i stor grad er formålsdrevet, som gir muligheter for kollektiv læring gjennom retning og dedikasjon til arbeidet. Samtidig er det funn i datamaterialet som viser at det ikke nedfelles klare målformuleringer for forbedringsarbeid. Det innhentes også i liten grad transparente data om eksisterende praksis, som kunne bidratt til kollektiv analyse og læring. Teamsamarbeidet baseres hovedsakelig på ansattes erfaringer og oppfatninger fremfor forskning. Sentrale funn i det empiriske materialet tilsier at demokratisk ledelse og et harmonisk teamsamarbeid tillegges stor verdi blant deltakerne. Å oppnå en opplevelse av et felles vi, og at alles stemmer skal tillegges like stor verdi fremheves som vesentlig. Ansatte i studien fremmer gjennomgående at de opplever å lære sammen. Det konkluderes imidlertid med at det harmoniske teamsamarbeidet, i en systemteoretisk forståelsesramme, kan begrense muligheter for kollektiv læring og forbedring. Valg i kommunikasjonen for å ivareta harmoni, har potensiale for å stå i veien for å velge kollektiv læring.

Framework Plan for Kindergartens confirm that kindergartens are learning organisations, in which the staff continuosly develop their competence and practice, for the benefit of childrens well being and learning environment. Norwegian kindergartens organize, on a general bases, the employees in some sort of team. The study is based on how teamwork in kindergartens theoretically should provide good opportunities for collective learning and improvement of practice. The overarching research question: What kind of opportunities for collective learning and improvement exists in kindergarten teamwork, forms the basis of two articles and an extended introduction. The study is qualitative, with a phenomenological approach. In article 1, focus group interview is used as method, and the selection is four different teams. The article answers the research question: How do employees in the kindergartens experience their teammeeting as an arena for collective learning? Article 2 is based on interviews with four pedagogical leaders, and answers the reasearch question: How do pedagogical leaders lead improvement work in their team? The empirical material in both articles is analyzed based on the hermeneutic circle, with tematic analyses as a model. The results of the study are understood in light of a system theoretical framework of understanding, where the teams are seen as social systems that persistently produce their own continuation. It is revealed that the teamwork is largely purpose-driven, which provides opportunities for collective learning through direction and dedication to the work. At the same time, the data reveals that clear goal formulations for improvement work are not specified. The teams don’t collect much transparent data about excisting practices. To collect data could have provided opportunities for collective analyses and learning. The teamwork is mainly based on employees’ experiences and perceptions rather than research. Key findings in the empirical material indicate that democratic leadership and harmonious teamwork are highly valued by the participants. Achieving an experience of a common we, and that all voices should be given equal value, is highlited as essensial. Employees in the study consistently emphasize that they experience learning together. It is concluded however, that the harmonious teamwork, in a system-theoretical frame of understanding, can limit opportunities for collective learning and improvement. The choises in communication to ensure harmony, can potentially stand in the way of choosing collective learning.