Aktiv undervisning som pedagogisk tilnærming for å bidra til tilpasset opplæring

Abstract

Problemstillingen for denne masteroppgaven er: Hvordan forstår og erfarer seks lærere bruk av aktiv undervisning som en pedagogisk tilnærming for å kunne bidra til tilpasset opplæring for elever på barneskolen? I denne masteroppgaven har jeg undersøkt seks læreres forståelse og erfaringer med tilpasset opplæring og aktiv undervisning, og forsøkt å finne ut om aktiv undervisning som pedagogisk tilnærming kan bidra med den tilpassede undervisningen for elever på barneskolen. For å undersøke dette har jeg benyttet fenomenologiske intervju, i form av dybdeintervju, med de seks lærerne, og deretter fortolket intervjuene og etterarbeidet i lys av hermeneutikken. Funnene i denne studien finner at lærerne forstår tilpasset opplæring som et lovfestet og forpliktende prinsipp som forankrer elevenes rett, hvor alle elever har rett på en undervisning som er tilpasset deres forutsetninger slik at de oppnår et tilstrekkelig læringsutbytte. Begrepet ses også som et overordnet og komplekst begrep som i noen tilfeller kan være vanskelig å oppnå fordi man som lærer må benytte profesjonelt skjønn for å utføre dette oppdraget. Funnene viser at lærerne gir uttrykk for at aktiv undervisning ses som en hensiktsmessig tilnærming i arbeidet med tilpasset opplæring. Samtidig forsker ikke studien på om denne metoden er mer hensiktsmessig enn andre, og derfor er det kun hvorvidt disse seks lærerne anser aktiv undervisning som hensiktsmessig eller ikke, som fremmes i denne studien. Funnene finner dermed at fra lærernes perspektiv er det læreren selv, gjennom deres engasjement, og variasjon i undervisningen, som er det mest essensielle i arbeidet med tilpasset opplæring, heller enn en fastsatt tilnærming for undervisningen.

The research question for this master's thesis is: How do six teachers understand and experience the use of active teaching as a pedagogical approach to contribute to adapted education for primary school pupils? In this master's thesis, I have investigated six teachers' understanding and experiences of adapted education and active teaching, and tried to find out whether active teaching as a pedagogical approach can contribute to the adapted teaching of primary school pupils. To investigate this, I have used phenomenological interviews, in the form of in-depth interviews, with the six teachers, and then interpreted the interviews and subsequent work in the light of hermeneutics. The findings of this study show that the teachers understand adapted education as a legal and binding principle that anchors pupils' rights, where all pupils have the right to an education that is adapted to their conditions so that they achieve an adequate learning outcome. The concept is also seen as an overarching and complex concept that in some cases can be difficult to achieve because, as a teacher, you have to use professional judgment to carry out this assignment. The findings show that teachers express that active teaching is seen as an appropriate approach to working with adapted education. At the same time, the study does not investigate whether this method is more appropriate than others and therefore only whether these six teachers consider active teaching to be appropriate or not is addressed in this study. Thus, the findings suggest that from the teachers' perspective, it is the teacher themselves, through their engagement, and variation in their teaching, that is most essential in the work of adapted education, rather than a set approach to teaching and learning.