Elevers lesing av digitale fagtekster: En kvalitativ studie av elevers perspektiver på digital lesing.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker problemstillingen: «Hvilke refleksjoner og holdninger har 11-åringer til lesing av to multimodale fagtekster på læringsbrett?» gjennom et kvalitativt gruppeintervju av fire 5.-klassinger og observasjon av deres lesing av to digitale fagtekster på læringsbrett. Hensikten er å løfte fram elevenes refleksjoner og holdninger til digital lesing i ordskiftet om bruken og nytten av digitale læringsbrett i forbindelse med lesing av fagtekster. Studiens teoretiske perspektiver er hentet fra Philip B. Gough og William E. Tunmers syn på lesing, og Anne Mangens forståelse av lesekompetansen i takt med digital utvikling. Min studie har et leserorientert perspektiv med utgangspunkt i elevenes opplevelse av digital lesing. Affordansbegrepet blir satt i lys av Gunther Kress sin forståelse av affordanser i multimodale tekster, og videre brukt i sammenheng med læringsbrett som lesemedium. Digital literacy i David Bartons definisjon av et økologisk leseperspektiv blir formidlet og sett i sammenheng med elevenes holdninger til lesing.

Et sentralt funn i den empiriske studien er at elevene opplevde at affordansene påvirket lesingen av de digitale tekstene. Tekstopplesningsfunksjonen og scrolling var to affordanser de uttrykte som både positive og negative når de skulle lese, mens tekstens visuelle modaliteter og utforming ga et inntrykk av teksten som en troverdig fagtekst, og førte til at de ikke vurderte innholdet kritisk. Noen av elevene brukte tekstopplesningsfunksjonen for å benytte utdypningsstrategier underveis i lesingen og oppnå en dypere leseforståelse, mens andre elever brukte funksjonen for å effektivisere lesingen, men oppnådde med det en mer overfladisk forståelse. Intervjuene viser at elevene har ulike syn på digital lesing. Mens noen av holdningene deres gjenspeiler et økologisk syn, hvor de inkluderer et vidt tekstbegrep, viser de tidvis et mer tradisjonelt syn på lesing der de har en holdning til lesing som avkoding av verbaltekst. Studien viser at elevene trenger å utvikle evalueringsstrategier i møte med digitale tekster, slik at de kan tilpasse lesestrategiene ut ifra lesingens hensikt og tilgjengelige affordanser, og for å kritisk vurdere tekstens innhold. Digital literacy kan dermed gi dem strategier og holdninger som vil lette leseforståelsen i møte med digitale tekster.

This master's thesis investigates the primary research question: "What reflections and stances do 11-year-olds have towards reading two multimodal non-fiction texts on learning boards?" through a qualitative group interview of four 5th graders and observation of their reading of two digital non-fiction texts on learning boards. The aim is to highlight the students' reflections and stances towards digital reading in the debate about municipalities' investment in digital reading media. The study is based on the theory of Philip B. Gough and William E. Tunmer's perspective on reading, and Anne Mangen's understanding of reading competence in line with digital development. My research has a reader-oriented perspective based on the students' experience of digital reading. The concept of affordance is put in the light of Gunther Kress' understanding of affordances in multimodal texts, and further used in connection with learning boards as a reading medium. Digital literacy in David Barton's definition of an ecological reading perspective is conveyed and seen regarding the students' stances towards reading.

A key finding in the empirical study is that the students experienced the affordances as influencing the reading of the digital texts. The read aloud function and scrolling were two affordances they experienced both positively and negatively when reading, while the text's visual modalities and design gave an impression of the text as a trustworthy non-fiction text and caused them not to evaluate the content critically. Some students used the read aloud function to use deepening strategies during reading and achieve a deeper reading comprehension, while other students used the function to make reading more efficient but achieved a more superficial understanding. The students show different views on digital reading through the interviews. While some of their stances towards digital reading are diverse and show an ecological view, where many different types of text are included within their understanding of reading, they also show a more traditional view of reading in the last interview where they have a stance towards reading as decoding verbal text. The study demonstrates that students need to develop evaluation reading strategies when reading digital texts, to adapt their reading strategies based on the purpose of the reading and available affordances, and to critically evaluate the content. Digital literacy can therefore provide them with strategies and stances that will facilitate reading comprehension when encountering digital text.