Ledelse av forbedringsarbeid i skolen

Abstract

Skolens formål er elevens læring og utvikling (Opplæringslova, 1998, § 1-1). Læreplanverket LK20 stiller i tillegg krav til at skolen som organisasjon under rektors ledelse gjennom kollektive læringsprosesser arbeider for å forbedre egen praksis (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20–21). Nasjonal og internasjonal forskning viser at rektor gjennom ledelse av skolens kollektive læringsprosesser kan påvirke kvaliteten på opplæringstilbudet og indirekte elevens læringsresultater. Ledelse av forbedringsarbeid i skolen er dermed både et overordnet krav og en forutsetning for å nå skolens formål.

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer med tre rektorer i grunnskolen, bestående av to selvstendige artikler og en overbyggende kappe. Studiens formål har vært å undersøke spesifikt utvalgte områder av rektorenes ledelse av forbedringsarbeid ved sine skoler.

Artikkel 1 omhandler hvordan rektor gjennom ledelse av lærernes profesjonelle læringsfelleskap arbeider for å skape praksisendring i klasserommet og tette gapet mellom kollektiv læring og praksis. Artikkel 2 undersøker hvordan rektor som leder benytter vurdering av skolens egen praksis i forbedringsarbeidet. I kappen drøftes begge artiklene opp mot hverandre.

Ledelse av forbedringsarbeid er det sentrale felles tema i begge artiklene. Informantene fremstår like i hvordan de leder sine skolers forbedringsarbeid med klart engasjement og forståelse for det overordnede ansvaret som ligger til deres rolle. Rektorene utrykker også at målet med forbedringsarbeidet er et forbedret opplæringstilbud til elevene som skal løfte deres læring og utvikling. Funn i begge artikler viser imidlertid også ulikheter i hvordan rektorene velger å arbeide for å forbedre sine skoler og at de i noe ulik grad har en praksis som samsvarer med anbefalinger i presentert teori og forskning. De tematiske mønstrene som utpeker seg slik de fremstår i de to studiene sett under ett kan i hovedsak knyttes opp mot nøkkelbegrepene kompetanse, lederstøtte, lovkrav og tidsknapphet.

The purpose of the school as defined in the Education Act is the pupil's learning and development (Opplæringslova, 1998, § 1-1). The Curriculum Agency LK20 also requires that the school as an organization under the headmaster's leadership through collective learning processes works to improve its own practice (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 20–21). National and international research shows that the headmaster, through leadership of the school's collective learning processes, can influence the quality of the training offer and indirectly the student's learning results. Leadership of improvement work in the school is thus both an overall requirement and a prerequisite for achieving the school's purpose.

This study is a qualitative investigation based on interviews with three principals in primary schools, consisting of two independent articles and an overarching cover. The purpose of the study has been to investigate specifically selected areas of the principals' leadership of improvement work at their schools.

Article 1 deals with how the principal, through leadership of the teachers' professional learning community, works to create a change in practice in the classroom and close the gap between collective learning and practice. Article 2 examines how the principal as leader uses assessment of the school's own practice in the improvement work. In the cover, the articles are discussed against each other.

Leadership of improvement work is the central common theme of both articles. The informants appear similar in how they lead their schools' improvement work with a clear commitment and understanding of the overall responsibility attached to their role. The principals also state that the aim of the improvement work is an improved educational offer for the pupils which will enhance their learning and development. Findings in both articles, however, also show differences in how the principals choose to work to improve their schools and that, to a somewhat different extent, they have a practice that corresponds to recommendations in presented theory and research. The thematic patterns that stand out as they appear in the two studies taken together can mainly be linked to the key concepts of competence, leadership support, legal requirements and time constraints.