Ledelse av forbedringsarbeid i kulturskolen

Abstract

Denne studien er en kvalitativ undersøkelse basert på intervjuer av tre kulturskolerektorer, om ledelse av forbedringsarbeid i kulturskolen. Rammeplanen legger føringer for at kulturskolen er ressurssenter og samarbeidsaktør i grunnopplæringa og for det lokale kulturlivet (Norsk kulturskoleråd, 2016, s. 7-8), med hovedanliggende å ivareta og utvikle kunstnerisk og kulturell kompetanse. Det undersøkes hvordan kulturskolerektorer opplever det profesjonelle læringsfellesskapet i sine kulturskoler, og hvordan de tilrettelegger for å implementere rammeplanens intensjoner med undervisning av faglig og pedagogisk kvalitet. Formålet er å belyse kulturskolesektoren og mulighetene som finnes for å utvikle pedagogisk kvalitet i kulturskolen. Mine funn tyder på at kulturskolekonteksten setter begrensinger for utviklingsarbeid ved motstand i personalet og i logistikkutfordringer hvor drift prioriteres foran faglig utvikling. Rammeplanens føringer for kvalitet er krevende å innfri innen kulturskolens mangefasetterte oppgaver, både når det gjelder ledelse av implementeringen og samarbeid mellom lærere i profesjonelle læringsfellesskap. Det kan ligge et potensial i å utvikle profesjonelle læringsfellesskap blant ledere i kulturskolen for å øke sannsynligheten for høyere implementeringskvalitet i fagplanarbeidet og dermed forutsetningen for å kunne realisere rammeplanens forventninger. Studien fremhever behov for mer forskning på implementeringsarbeid i kulturskolekonteksten. Det er også behov for å belyse nærmere det paradokset som ligger i rammeplanens forventninger om undervisning av høy kvalitet, samtidig som lærere i kulturskolen ikke er omfattet av det samme kompetansekravet som lærere i ordinær skole.

This study is a qualitative investigation based on interviews with three principals in the cultural school, about the leadership of improvement work in the cultural school. The framework plan lays down guidelines for the cultural school to be a resource center and collaborative actor in basic education and for local cultural life (Norsk cultural school board, 2016, pp. 7-8), with the main concern being to safeguard and develop artistic and cultural competence. It examines how cultural school principals experience the professional learning community in their cultural schools, and how they facilitate the implementation of the framework plan's intentions with teaching of academic and pedagogical quality. The purpose is to shed light on the cultural school sector and the opportunities that exist to develop educational quality in the cultural school. My findings indicate that the cultural school context places limits on development work due to resistance in the staff and logistical challenges where operations are prioritized before professional development. The framework plan's guidelines for quality are demanding to fulfill within the cultural school's multifaceted tasks, both when it comes to management of the implementation and cooperation between teachers in professional learning communities. There may be potential in developing professional learning communities among leaders in cultural schools to increase the likelihood of higher implementation quality in subject plan's work and thus the prerequisite for being able to realize the framework plan's expectations. The study highlights the need for more research on implementation work in the cultural school context. There is also a need to shed more light on the paradox that lies in the framework plan's expectations of high-quality teaching, while at the same time teachers in cultural schools are not covered by the same competence requirements as teachers in ordinary schools.