Mellomlederen i spenningsfeltet mellom forvaltning og ledelse av skolens praksis

Abstract

Samfunnet, elevene, foreldrene, teknologien og politikken endrer seg. Det stiller nye krav til skoleledelse (Utdanningsdirektoratet, 2011b). I forbindelse med utviklingen av en nasjonal rektorutdanning, har Utdanningsdirektoratet identifisert fem kompetanseområder for en rektor, hvorav fire handler om ledelsesfunksjoner og den femte om hva slags forhold en rektor har til lederrollen (Utdanningsdirektoratet, 2011a). Fra 2011 har målgruppen for rektorutdanningen blitt utvidet til å gjelde andre personer med lederstillinger i skoleverket, slik som assisterende rektorer, inspektører og avdelingsledere, og er i ferd med å få større karakter som en generell skolelederutdanning. Dette betyr at rektorutdanningens kompetanseområder også gjelder for mellomledere i skoleverket, og at det er et ønske om større ledelsesfokus hos de som skal bekle mellomlederrollen. Vi har derfor gjennomført en undersøkelse ved to videregående skoler i samme fylke ut fra problemstillingen: Hvordan forstås og utføres mellomlederrollen i videregående skole etter innføringen av Kunnskapsløftet som styrings- og innholdsreform? Med utgangspunkt i denne problemstillingen, ønsker vi å finne svar på tre spørsmål: a) Hvilken forståelse har mellomlederne av sin rolle og sine ledelsesoppgaver? b) Hvilke(t) perspektiv(er) ligger til grunn for utøvelse av mellomlederrollen? c) I hvilken grad møter mellomlederne i videregående skole myndighetenes forventinger og krav til skoleledelse? Våre funn viser at mellomlederne har god forståelse for alle kompetanseområdene for skoleledelse som finnes i rektorutdanningen, men at det daglige hovedfokuset hos avdelingslederne ved begge skoler ligger på administrativ ledelse og personalledelse. Avdelingslederne ved begge skoler har et integrert syn på ledelsesfunksjoner og ledelsesperspektiver, og anvender ulike perspektiver i ulike situasjoner. Her er det en liten forskjell mellom skolene, men ellers er resultatene svært like. Avdelingslederne gir klart uttrykk for at de ønsker mindre byråkrati og forvaltning og mer tid til og kompetanseutvikling for å lede det som er skolens kjernevirksomhet, nemlig elevenes læringsarbeid.