Sidemålsgrammatikken. Et hjelpemiddel for skriftspråklig ferdighet og språkbevissthet?

Abstract

Sammendrag: Selv om omfattende britiske og amerikanske studier konkluderer med at undervisning i morsmålsgrammatikk ikke har betydning for elevers skriveferdigheter, kan det argumenteres for at slik undervisning kan ha en positiv effekt på disse ferdighetene dersom det blir gitt grundige forklaringer i grammatiske termer, umiddelbart etterfulgt av konkrete, skreddersydde oppgaver. Når skriveferdighet defineres i et literacyperspektiv, vil undervisning i morsmålsgrammatikk kunne bidra til utvikling av elevers skriveferdigheter også gjennom utvikling av deres språklige bevissthet og metaspråk. Den spesielle norske skriftspråksituasjonen, hvor ett skriftspråk realiseres gjennom to ulike normsystemer, kan i et konstruktivistisk perspektiv på læring utnyttes didaktisk. Sidemålsgrammatikken kan i et kontrastivt og komparativt arbeid med norsk språk fungere som et hjelpemiddel for utvikling av elevenes skriftspråklige ferdigheter og metaspråklige bevissthet. Hvis norsklæreren klarer å tilpasse den kontrastivt forankrede grammatikkundervisningen til elevens aktuelle sone, og han fungerer som et støttende stillas i elevens vei mot ytterkanten av hans nærmeste utviklingssone, så er det ikke usannsynlig at eleven vil kunne styrke sine skriveferdigheter i både sidemålet og hovedmålet.

Summary: Despite British and American studies, which unambiguously have concluded that teaching first language grammar does not affect pupils’ ability to write, one could argue that such teaching may affect this ability if the pupils are given thorough grammatical explanations and the teaching immediately is followed by tailor-made tasks. In a literacy perspective, also explanations of grammatical phenomena may affect pupils’ ability to write, since they probably will develop the pupils’ metalinguistic awareness and metalanguage. The unique written language situation in Norway offers a good opportunity for approaching Norwegian language in a contrastive and comparative way. With such an approach, the pupils’ Norwegian language 2 can function as an aid for improving general written literacy. If the constructivist oriented teacher adapts the teaching of grammar, anchored in a contrastive perspective, to the pupil’s knowledge level and steadily guides him towards the aim somewhere in his Zone of Proximal Development, it is not unlikely that the pupil’s writing skills in both varieties of the Norwegian language will be improved.