Uten gode relasjoner stopper alt

Abstract

Case og problemstilling: I denne oppgaven har vi valgt å utarbeide en case som vil danne grunnlag for oppgaven videre. NN er en dame på 72 som har hatt kjent Frontallappdemens i 4 år. hun bor for tiden på en skjermet enhet ved et sykehjem i Norge. NN har fremdeles gode motoriske funksjoner og klarer det meste selv, hun har ingen form for afasi, men har noen ganger litt problemer med å finne ord og få fra meningen i det hun vil si. NN er også tydelig ukritisk til sitt eget utseende og påkledning, og tar heller ikke initiativ selv til å stelle seg eller ta på rene klær. Allikevel motsetter hun seg hjelp til å skifte tøy og vaske seg, og når personalet forsøker å hjelpe henne blir hun aggressiv og motarbeidene. Hun sier selv ”Dettan ska `je ordne sjøl” sitat. Men ting blir ikke gjort. Situasjonen blir tatt opp på vaktrommet der flere av personalet gir uttrykk for at situasjonen er uverdig, men er usikre på hvordan de skal gå frem og tilrettelegge situasjonen uten å måtte tvinge henne. Ut i fra denne casen har vi formulert følgende problemstilling: Hvordan kan sykepleieren unngå tvang i forbindelse med ivaretakelse av den personlige hygienen? Avgrensninger: Vi har avgrenset oppgaven til å omhandle samhandling med personer med Frontallasppsdemens, hvilke rettigheter og behov denne pasientgruppen har og sykepleierens rolle i denne sammenhengen. Vi ser at dette er en situasjon hvor det vil kunne oppstå etiske dilemmaer, men dette vil vi ikke ta stilling til siden det ikke er fokus for oppgaven. Vi har valgt å støtte oss til Hummelvolls hjørnesteiner i sykepleier- pasient-fellesskapet, men vil vi kun omtale hjørnesteine om møte og nærhet og likverdighet, da disse var passende i forhold til å kunne besvare vår problemstilling. Vi har valgt å referere til frontallappsdemens som FLD, for å gjøre teksten med leservenlig.