Brukerens stemme er viktig : intervju med pasienter i Miljøterapiprosjektet
Research report
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/133738Utgivelsesdato
2010Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Norsk: Pasienter ved psykoseavdelingen er i studien, «Brukernes
stemme er viktig», intervjuet om deres opplevelse av det miljøterapeutiske
behandlingstilbudet. Studien er en del av Miljøterapiprosjektet, et handlingsorientert
forskningssamarbeid mellom Sykehuset Innlandet, Divisjon
Psykisk helsevern og Høgskolen i Hedmark. Hensikten med prosjektet er å
bidra til kompetanseheving hos personalet og bedre det miljøterapeutiske
behandlingstilbudet til pasienter med alvorlig psykisk lidelse og et samtidig
rusproblem. Studien fokuserer på den enkelte pasients opplevelse og
erfaringer med det miljøterapeutiske behandlingstilbudet. Temaer spesielt
fokusert er den miljøterapeutiske samtalen, brukermedvirkning og samarbeid
med pasientens hjemkommune.
Handlingsorientert forskningssamarbeid skal fremme den faglige kompetansen
hos ansatte gjennom systematisk refleksjon. Å snakke med pasienter
gir erfaringskunnskap. Ved individuelle intervjuer og dialog, hentes et
dybdeperspektiv. Det ble foretatt til sammen 10 intervjuer i løpet av mai/
juni 2008. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet som analysemetode.
Funnene viser at pasientene opplever miljøterapeutiske samtaler som viktige.
Det gjelder både for hverdagssamtaler og mer planlagte samtaler. Det
hjelper å snakke om problemene. Samtaler hjelper mot vonde tanker. Personalets
egenskaper er viktige. De ønsker å bli møtt med respekt, empati,
ro og tillit. Pasientene opplever at personalet er der når han/hun trenger det
mest. Systematiske planlagte miljøterapeutiske samtaler gjennomføres i
liten grad. De sier videre at personalet synes å ha et «her og nå» perspektiv
med fokus på dagen i dag. Det kan gi mangel på sammenheng og usikkerhet
med hensyn til framtidshåp og retning på livet. Med hensyn til muligheter for medvirkning i egen behandling, var det ulike
erfaringer, fra å være fornøyd og ha påvirkningsmuligheter til å ha liten eller
ingen medbestemmelse. Institusjonslivet oppleves passiviserende og gjør
det vanskelig å ta ansvar for eget liv. En følelse av ensomhet kommer til
uttrykk. Det skjer en tilpasning til systemet med beskjedne forventninger.
Med hensyn til samarbeid ved hjemreisen, oppleves det viktig å ha kontakt
med noen som man kjenner.
Da er relasjonen og kontinuiteten viktig, gjerne med overlapping av personalet
i post. Boligen har stor betydning og mange opplever å ha en usikker
boligsituasjon. Mens pasientene er innlagt i sengepost, tenker de lite
på økonomi, og arbeidslivet oppleves uoppnåelig. De opplever ikke IP og
ansvarsgruppe som viktig på dette tidspunktet. Familien opplevelses som
omsorgsfull og sosionomen er sentral i behandlingen. English: Patients in the psychosis division in this study were interviewed
about their experience of the environmental therapeutic treatment programme.
The study is part of the Milieu-therapy project, an co-operative inquiry -oriented
research cooperation between Innlandet Hospital Trust, Division of Mental
Health Care, and Hedmark University College. The aim of the project is to contribute
to increasing the skills of the health personnel and to improve the offer
of treatment for patients with serious psychological problems simultaneous
to a drug or alcohol problem. This study focuses on the individual patient’s
experience and involvement in the Milieu-therapeutic treatment programme.
Central themes are the Milieu-therapeutic conversation, user participation and
cooperation with the patient’s municipality of residence.
Co-operative inquiry-oriented research has as its aim that of promoting the
skills of the health personnel through systematic reflection. Speaking with
the patients provides an understanding of their experiences. Through individual
interviews and dialogue, a deeper insight is obtained. A total of ten
interviews were held in May–June 2008. Qualitative analysis was the main
method of analysis.
The results suggest that the patients experience the conversations around
environmental therapy as important. This applies both to routine conversations
and those which were prepared. The characteristics of the health
personnel are important. They wish to be treated with respect, empathy,
serenity and confidence. The patients experienced that the staff are present
when most needed. Systematic, planned environmental therapeutic conversations
were not carried out to any notable extent. The informants had the impression that the staff has a «here and now»
perspective with a focus on «today». This may result in a lack of association
and uncertainty regarding future hope and the direction of life. Some
considered that they had the possibility to become involved in their own
treatment; others had little or no involvement. A feeling of loneliness was
also expressed. An adaptation to the system occurs with modest expectations.
Upon returning home, the relationship and continuity are important,
preferably with an overlap of hospital staff. The residence is of considerable
importance, and many experience that their residential circumstances are
insecure. The informants scarcely think about their financial situation, and
working life is regarded as unachievable. They do not experience IP and the
responsibility group as important at this point of time.
Serie
Høgskolen i Hedmark - Rapport15 - 2009