Romerikselgen - arealbruk etter Gardermoutbyggingen : Konsekvenser av Forsvarets etablering av nye øvings- og undervisningsområder på Øvre Romerike

Abstract

Norsk: Øvre Romerike har de siste 10 år hatt en rekke store utbygginger. Det er samtidig et viktig vinterbeiteområde for elg fra et stort omland. Elgens bruk av disse vinterbeiteområdene ble kartlagt før de større utbyggingene startet. Forsvaret vil i løpet av 2004 ta i bruk nye øvings- og undervisningsområder på Øvre Romerike, og ønsket derfor en status på hvordan elgen brukte områdene før øvelsesaktivitetene startet opp. Dette for å få en beskrivelse av 0-situasjonen, og for å gjøre avbøtende tiltak slik at de negative konsekvenser ble så få som mulig. Elgens arealbruk vintersesongen 2002/2003 ble kartlagt ved telling av hauger med elgmøkk på mindre fl ater lagt ut i et systematisk grid innen øvings- og undervisningsområdene og i omkringliggende arealer. Disse data ble supplert med tellinger av spor etter elg som passerte Gardermobanen i faunapassasjer. Møkkdataene er analysert både ved romlig interpolasjon (kriging) og med bruk av ressurs-seleksjonsfunksjoner (RSF). Resultatet fra begge analysene er presentert på kart. Analysene viste at skogarealene ved Trandumskogen utgjorde kjerneområdet når det gjaldt elgens bruk av arealene på Øvre Romerike, og at det fra dette området gikk en aktivitetssone både i nordøstlig og sydøstlig retning. Undersøkelsen viste også at det var mye elg i et område nordøst for Forsvarets leir ved Hauerseter, og at nærområdene til E6 på østsiden er mer i bruk nå enn tidligere. Habitatmodellen fra RSF-analysene er basert på to typer forklarings-variabler: 1) avstander til veger, passeringspunkt og befolkningssentra og 2) areal av enkelte skogtyper (CORINE land cover klasser). Ut fra modellen kan ulike scenarier predikeres ved å gjøre forskjellige endringer i modellvariablene. Møkktellingene sammen med sportellingene viste at nå – 5 år etter åpningen av Gardermobanen – fungerte fl ere av faunapassasjene langt bedre enn ved tidligere evaluering (1999). Tre scenarier er beskrevet over mulige utviklinger når det gjelder forholdene for elg og konfl iktene mellom elg og folk. Dersom Forsvaret i sin øvelsesaktivitet tar de hensyn som foreslås i rapporten, forventes det at øvelsesaktiviteten vil ha liten innvirkning på elgbestanden. Fremtidige forhold for elg vil derimot være svært avhengig av hvordan den videre arealutbygging på Øvre Romerike blir og hva som skjer av tiltak på E6.

English: Upper Romerike has had a succession of large developments over the last 10 years while it remains the most important winter grazing area for moose from the surrounding region. How moose used this winter grazing was documented before most of the development projects began. The Defense Department plans to begin using new training areas in upper Romerike in 2004 and they wanted a status report on how moose were using these areas before any military training activities began. This will defi ne the null impact situation and help to suggest mitigation measures that will make the negative consequences of training activities as few as possible. Habitat use by moose during the winter of 2002-2003 was mapped by counting moose droppings along smaller transects laid out in a systematic grid within the training areas as well as in the neighboring areas. These data were supplemented with counts of moose tracks through wildlife crossings over the Gardermoen railway. The dropping data was analyzed using both spatial interpolation and with Resource Selection Functions (RSF) and both are presented on maps. The map shows that the forested area of Trandumskogen made up the central core of moose activity in the Upper Romerike region with moose activities extending out from this in both a northeastern and southeastern direction. The study also showed that there were many moose located in an area just northeast of the Army camp at Hauerseter and that moose were using the adjacent area on the east side of E6 more than had been registered earlier. Habitat models from the RSF analysis were based on two types of explanatory variables – distance to roads, wildlife passages, and human concentrations; and the areal coverage of different forest types (according to CORINE land cover classifi cations). Using these models we then tested different activity and development scenarios to model the expected changes in moose habitat use and activity. Counts of moose droppings together with track counts showed that the wildlife passages along the Gardermoen Railway functioned better now (5 years after the opening of the railway) then when they were fi rst evaluated in 1999. Three scenarios of possible future developments in habitat conditions or changes in moose-human confl icts are described. Should the Defense Department take the precautions suggested in this report during their training activities then it is expected that such activity will have little impact on the moose population. However, the future situation for moose is extremely dependant upon how additional land development throughout out the Upper Romerike area is conducted and what happens with mitigation measures along E6.