Årsrapport for rypetaksering 2004
Abstract
Norsk: Det har vokst fram et stadig sterkere ønske om å forvalte rypebestandene
på bakgrunn av kunnskap om bestandens størrelse og eventuelle effekter
av jakt. Dette har ført til at et økende antall rettighetshavere, og leietagere har blitt
interessert i å taksere sine rypeterreng før jakta. Denne rapporten presenterer for
enkelte områder tall tilbake til 1995 Det første året ble taksering foretatt i 3 områder i
Østerdalen og Gudbrandsdalen. Siden dette har aktiviteten spredt seg til også å omfatte
områder andre steder i Hedmark og Oppland, men også i Sør-Trøndelag, Møre og
Romsdal, Buskerud og Vest-Agder. I 2004 ble takseringen gjennomført i perioden 5. –
20. august, i 45 områder (38 i 2003) fordelt på 21 kommuner. Det ble gått 617
takseringslinjer (448 i 2003) på tilsamen 1932 km (1470 i 2003) og gjort 2216
observasjoner av enkeltryper eller kull (1616 i 2003). Takseringsdata punches inn på
regneark der registreringene systematiseres områdevis. Regnearket importers inn i
analyseprogrammet DISTANCE versjon 4.1. De fleste områder ble i 2004 analysert
med ”half normal” standard valg av kurve-tilpassingsmodell. Som forventet viser
resultatene av takseringen at rypetettheten i de ulike områder varierer sterkt; 3-105
ryper/km2. Dette gjenspeiler den store variasjonen vi nå har i habitatkvalitet,
smågnagersituasjon, jakttrykk, fase i bestandssvingninger, samt andre faktorer som
påvirker rypebestanden i et område. Vi kan med rimelig sikkerhet si at bestanden har
gått noe opp i 15, holdt seg omtrent stabil i 13, og gått noe ned i 4 av totalt 32 terreng
som ble taksert 2003 og 2004. I de områdene vi har taksert lengst i Hedmark var
rypebestanden i høst den beste vi har hatt siden vi startet å taksere ryper i 1995. I år
var rypebestanden i de dårligste områdene like bra som i de beste områdene i 1995. English: During recent years a clear request for management of willow ptarmigan
populations based on knowledge about population size and possible effects of hunting
has been expressed. As a result of this, an increasing number of landowners and
hunters are asking for autumn censuses of ptarmigan on their hunting grounds. This
report presents data from some areas back to 1995. This first year censuses were
carried out in three areas in Østerdalen and Gudbrandsdalen. Since this the activity has
spread out to include other areas in Hedmark and Oppland, but also in Sør-Trøndelag,
Møre og Romsdal, Buskerud and Vest-Agder. In 2004 the counting was carried out
during August 5th – 20th in 45 areas (38 in 2003), in 21 municipalities. Willow
ptarmigan was counted on totally 617 census lines (448 in 2003), of 1932 km (1470 in
2003), making 2216 observations of single birds or broods (1616 in 2003). Census
data is registered on spreadsheet and imported to the DISTANCE-program, version
4.1. Most areas were analyzed with “half normal” as default curve fitting model. As
expected, the census results show a considerable variation of population density
among areas; 3-105 birds/km2. This reflects the great variation these areas represent
regarding habitat quality, small rodent situation, hunting pressure, phase of population
fluctuations, and other factors affecting the willow ptarmigan population in an area.
The results suggest that the population size has increased slightly in 15, stable in 13,
and decreased slightly in 4 out of 32 areas counted in 2003 and 2004. In areas where
counting has been carried out from the very beginning in 1995, the willow ptarmigan
numbers found in autumn 2004 are the highest ever. In 2004 the worst areas was as
good as the best areas in 1995.
Series
Rapport22