• norsk
    • English
  • English 
    • norsk
    • English
  • Login
View Item 
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i spesialpedagogikk - rådgivning og endring
  • View Item
  •   Home
  • Master- og hovedoppgaver / Master thesis
  • Master i spesialpedagogikk - rådgivning og endring
  • View Item
JavaScript is disabled for your browser. Some features of this site may not work without it.

Hvilke utfordringer møter rådgivere på i arbeid med forebyggende psykisk helsearbeid i ungdomsskolen?: En kvalitativ undersøkelse

Slettvold, Henriette Hagen; Sætre, Kjersti
Master thesis
Thumbnail
View/Open
Masteroppgave spesialpedagogikk Hagen Slettvold og Sætre - gruppe vår 2012.PDF (586.5Kb)
URI
http://hdl.handle.net/11250/144705
Date
2012
Metadata
Show full item record
Collections
  • Master i spesialpedagogikk - rådgivning og endring [45]
Abstract
Bakgrunn og problemstilling: Formålet med oppgaven er å belyse hvilke utfordringer skolen,

og spesifikt rådgivere i ungdomsskolen, opplever med henhold til utførelse av forebyggende

psykisk helsearbeid. Vi møter alle på motgang, og mellom 15 og 20 % av alle ungdommer i

Norge har psykiske problemer som går utover deres funksjonsevne. Psykiske vansker

gjenspeiler seg også i den øvrige elevpopulasjon, slik at stadig flere er i faresonen eller har et

manifestert problem (Folkehelsearbeidet: veien til god helse for alle, 2010). Politiske

strategier og målsettinger for forebyggende psykisk helsearbeid i skolen vil i stor grad være

avhengig av hvilke overordnede perspektiver som legges i helsepolitiske føringer. De siste 20

årene har det overordnede perspektivet i helsepolitikken vært å forebygge mer og behandler

mindre (Berg, 2012).

Både ”Opptrappingsplanen for psykisk helse” (1999-2008) og ”Strategiplanen for barn og

unges psykiske helse i kommunene” (2003) hadde som overordnet mål å styrke barn og unges

psykiske helse gjennom ulike strategier og tiltak. ”Psykisk helse i skolen” (2004-2008) fulgte

opp de to planene som en nasjonal forebyggende satsing direkte rettet mot psykiske

helsearbeid i skolen. Samhandlingsreformen (2011), er dagens verktøy for å snu helsearbeid

fra behandling til forebygging, med målsetting om å tydeliggjøre kommunenes ansvar for

helsefremmende og forebyggende arbeid (Holte, 2012). Alle disse plandokumentene beskriver

viktigheten av å forebygge psykiske vansker, og ser muligheter som skolen har i slikt arbeid.

Psykisk helsearbeid har, og er, likevel ikke vært en tydelig oppgave for skolen (Berg, 2012).

Folkehelsesinstitutt rapport, ”Bedre føre var… Psykisk helse: Helsefremmende og

forebyggende tiltak og anbefalinger”(2011), viser at de viktigste forebyggende arenaene

befinner seg utenfor helsesektoren. Ansvaret for barn og unges oppvekst og utvikling ligger

hos alle arenaer der de ferdes, og deres psykiske helse er dermed også skolens ansvar (Major,

2011). Opplæringsloven sikrer elevene et godt psykososialt miljø, sammen med rettigheten

om en rådgivningstjeneste som skal bidra til å gi råd om utdannelse, yrkestilbud, yrkesvalg og

sosiale spørsmål. Rådgivers rolle blir i denne sammenheng en vesentlig bidragsyter i psykisk

helsearbeid i skolen (Opplæringsloven). På bakgrunn av dette ble følgende problemstilling

formulert: ”Hvilke utfordringer møter rådgivere på i arbeid med forebyggende psykisk

helsearbeid i ungdomsskolen”?

Teori: Det teoretiske grunnlaget baserer seg på teori og forskning knyttet til ungdommer og

utvikling av psykisk helse i skolen, forebyggende og virkningsfulle organisatoriske grep rettet

mot psykisk helse, juridiske og politiske føringer for helse – og skolesektor med henhold til

forebyggende psykiske helsearbeid, og rådgiverrollens oppgaver og utfordringer knyttet opp

mot denne typen arbeid.

Metode: For å belyse problemstillingen er kvalitativ metode med intervju og spørreskjema

benyttet. Vi har tilnærmet oss prosjektet med et fenomenologisk perspektiv, da

fenomenologien vektlegger å se det samme som et annet menneske, gjennom å sette seg godt

inn i et annet menneskes verden (Dalen, 2011). Spørreskjemaet ble også utarbeidet og

formulert som en kvalitativ undersøkelse med åpne spørsmål. Metoden var med på å belyse

utfordringene som rådgiverne selv opplevde som problematiske. Utvalget bestod av tre

intervjuobjekter og 15 spørreskjemadeltagere, der alle 18 informantene representerte

rådgivertjenesten ved ulike skoler i landet. Vi benyttet oss av et semistrukturert intervjuguide

der spørsmålene under intervjuene var åpne med mulighet for å stille oppfølgings – eller

oppklaringsspørsmål. Lydopptak og notater ble benyttet under intervjurunden. Resultatene

gav grunnlag for å utarbeide spørreskjema der spørsmålene fulgte opp gjentakende temaer fra

intervjuene. Samlet gav resultatene fra intervjuene og spørreskjemaene, sammen med teori,

grunnlag for analyse og drøfting.

Resultater: Den største utfordringen rådgiverne trekker frem er at størrelsen på

rådgiverstillingen er for lav satt opp mot mangfoldet av oppgaver som en rådgiver har.

Funnene viser at forebyggende arbeid krever økt tids – og rådgiverressurs. Det uttrykkes et

behov for flere kanaler inn i skolen for å hjelpe de elevene som ikke klarer å tilpasse seg de

faste rammene, da blant annet gjennom å tilsette rådgivere i 100 % stillinger. Rådgiverne gir

ulike signaler på hvordan de mener samarbeidet med andre instanser fungerer, og mange

etterlengter et tettere samarbeid. De ønsker at de ulike instansene skal ha bedre kunnskap om

hverandres ansvarsområder og oppgaver. Ved å benytte hverandres ressurser og kompetanse

vil en lettere kunne avvæpne fordommer, opplyse både unge og voksne om egen og andres

psykiske helse, opplyse om hjelpeapparatet. Rådgiverne savner at lærerne har mer

kompetanse om psykisk helse, og gjennom et forhøyet samarbeid behøver en ikke finne opp

kruttet hver gang, som en av rådgiverne uttrykker det, men heller etablere rutiner/modeller

som lærere kan benytte i eget arbeid. Manglende kommunikasjon, og taushetsplikten,

omkring elevers saksgang vanskeliggjør en helhetlig tilrettelegging. Rådgiverne opplever at

de ofte ikke får vite hva som skjer med elever før saken deres er avsluttet, og at skolen på den

måten ikke får lagt til rette for optimal opplæring. Rådgiverne etterlyser en helhetlig plan for

det forebyggende arbeidet, der skoleledelse og lærere ser betydningen av slikt arbeid.

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit
 

 

Browse

ArchiveCommunities & CollectionsBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournalsThis CollectionBy Issue DateAuthorsTitlesSubjectsDocument TypesJournals

My Account

Login

Statistics

View Usage Statistics

Contact Us | Send Feedback

Privacy policy
DSpace software copyright © 2002-2019  DuraSpace

Service from  Unit