”De trodde jeg forstod”:Barn som pårørende av foreldre med uhelbredelig kreft
Abstract
Hensikt: Å få økt kunnskap om hvordan vi som sykepleiere kan bidra til ivaretakelse av barn som pårørende til kreftsyke gjennom kommunikasjon og den gode samtale.
Problemstilling: Hvordan kan sykepleiere ivareta barn som pårørende av pasienter med uhelbredelig kreft, ved hjelp av kommunikasjon?
Metode: Oppgaven er basert på en litteraturstudie som inkluderer seks forsknings- og fagartikler, pensumlitteratur, selvvalgt litteratur og personlige erfaringer som er relevant for problemstillingen og vårt tema i oppgaven.
Teori: For å kunne besvare vår problemstilling har vi i teoridelen utdypet ulike temaer. På bakgrunn av vår problemstilling er følgende temaer valgt ut; sykepleieteoretiker Joyce Travelbee, kreftomsorg, barn som pårørende av kreftsyke, barns utviklingspsykologi, kommunikasjon og sykepleierens funksjon og plikter.
Konklusjon: Når barn opplever at en av foreldrene blir rammet av alvorlig sykdom, har de et stort behov for å føle seg sett og ivaretatt av helsepersonell. Kommunikasjon og den gode samtalen står sentralt når vi som sykepleiere skal arbeide med barn som pårørende. Gjennom å anvende kommunikasjon kan vi kartlegge deres behov, og videre komme frem til aktuelle tiltak som kan hjelpe. Barn kan synes det er vanskelig å åpne seg opp til mennesker de ikke kjenner, derfor må vi som sykepleiere bruke våre kunnskaper og erfaringer til å skape tillit og trygghet.