| dc.description.abstract | Fra statist til regissør i sitt eget personlige karriereteater er tittelen på denne oppgaven. Teatermetaforen er ment å illustrere hvordan en person kan gå fra å ha liten kontroll over sin egen karriereutvikling til i større grad å vite hva man vil, og klare å handle deretter. Det er en metafor jeg mener på en god måte beskriver opplevelsen veisøkerne i min undersøkelse hadde med Life-design veiledning.
Life-design veiledning er navnet på en veiledningsmetode som befinner seg innenfor det tredje karrieteoretiske paradigmet kalt det karrierekonstruksjonistiske paradigmet. Utgangspunktet for dette paradigmet er at opplevelsen av egen identitet er en konstruksjon som blir til gjennom samhandling og respons fra omgivelsene. Samtidig blir fortellingen om egen karriere til i et samspill med de omgivelsene man er en del av. I en situasjon hvor det skjer store endringer i disse omgivelsene kreves det en ny fortelling om hvordan du skal leve ut dine egne roller i disse omgivelsene. Å oppleve en form for mening eller et kall i tilknytning til arbeidet blir viktig for den enkeltes mulighet til å håndtere endringer i omgivelsene som i dette tilfellet handler om rollen som yrkesaktiv.
I dette mastergradsprosjektet har jeg intervjuet fire veisøkere som var igjennom Life-design veiledning hos en veileder ved et fylkeskommunalt veiledningssenter. Felles for alle veisøkerne var at de sto foran et slags veiskille. De skulle finne ut hva de skulle gjøre for å komme seg videre i karrieren sin, og hvilken retning de skulle velge. Problemstillingen handler i hovedsak om i hvilken grad Life-design veiledning kan hjelpe veisøkere til å finne en form for mening eller det jeg valgte å definere som kall i arbeidet sitt. Det er også noe av det Mark Savickas, som har utviklet metoden, mener skal være noe av hensikten med Life-design veiledning.
Internasjonalt er det etterlyst mer forskning på denne veiledningsmetoden. Det er gjort forskning gjennom ulike enkeltcasestudier og studier sett fra veilederens ståsted. I Norge pågår det også nå et forskningsarbeid hvor norske veiledere får fortelle om sin opplevelse med å bruke metoden i sin hverdag. Det er lite av denne forskningen som har gitt plass til veisøkernes egne erfaringer. Derfor har nettopp veisøkernes opplevelse vært fokus i dette prosjektet.
Life-design veiledning er lite brukt i Norge. Noe av årsaken til dette sammenfaller også med det som har kommet fram av kritikk av metoden. Kritikken handler blant annet om at metoden innebærer en individualisering av den enkeltes karrierevalg, hvor det blir tatt for lite hensyn til kontekstuelle forhold. Det handler også om at metoden ikke er egnet for norske forhold hvor karriereveiledere stort sett har pedagogisk bakgrunn framfor psykologisk. Bruken av tidlige minner slik det gjøres i Life-design veiledning er også svært uvanlig i den tradisjonelle karriereveiledningen i Norge.
Funnene i mine intervjuer viser at veisøkerne hadde positive opplevelser med å bli veiledet med denne veiledningsformen. Det kan også se ut til at veisøkerne kom nærmere å finne et slags kall i tilknytning til arbeidet sitt, og det kan se ut som at de fikk en sterkere bevissthet om hva som var viktig for dem i en jobb. Deres fortellinger viste også at veiledningen kan ha gjort dem mer selvstendig i forhold til omgivelsene sine. De utviklet en større grad av selvstendighet og et sterkere indre kompass å orientere etter. Alle veisøkerne utviklet i løpet av veiledningen en evne til å skape seg en ny fortelling om seg selv. De klarte i større grad å fortelle andre denne fortellingen, og kanskje de også med tiden klarer å leve ut en slik ny fortelling om seg selv. | nb_NO |
