Bortskjemt og forsømt

Abstract

I 2018 foreslo regjering at det skulle bevilges 100 millioner kroner over Statsbudsjettet, under budsjettposten «Ungdomsinnsats» (arbeids- og sosialdepartementet, 2017-2018 s.15). Formuleringer i budsjettposten viser at disse midlene var tenkt som et økonomisk bidrag i et forsøk på å løse det samfunnsproblem som ungdom utenfor arbeid og utdanning representerer. «flere unge» skal «raskere» inn i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet (arbeids- og sosialdepartementet, 2017). Ved å gjøre en diskursanalyse, har jeg forsøkt å finne ut av hva som har påvirket regjeringen i utarbeidelsen av budsjettposten «Ungdomsinnsats». Hvilke tankesett påvirker de internasjonale anbefalingene, og hvilke tankesett påvirker den norske regjering i sin utarbeidelse av det aktuelle politiske dokumentet. I denne oppgaven har jeg presentert tre diskurser om karriereveiledning, fordi karriereveiledning de senere år har fått et oppsving som et hensiktsmessig løsningsforslag på et internasjonalt samfunnsproblem, nemlig ungdom som står utenfor arbeid og utdanning. OECD-landene, inkludert Norge, har som mål å holde arbeidsledigheten nede, og OECD har i så henseende gitt anbefalinger om bruk av karriereveiledning for å løse denne oppgaven (NOU 2016:6, s.13). Å legge til rette for utvikling av selvinnsikt og evnen til å stå på egne ben, for slik å se seg selv som samfunnsnyttig borger etterstrebes i, blant annet OECD sine anbefalinger. Ikke ulikt anbefalingene skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i sin pressemelding omkring den aktuelle budsjettpost, at bevilgningene skal «sikre at unge får tilbud om individuelt tilpasset og forsterket oppfølging fra Arbeid- og velferdsetaten» (Hauglie, 2018). Karriereveiledning er anbefalt i møte med ungdom utenfor arbeid og skole, men det finnes foreløpig ikke ingen felles internasjonal beskrivelse av hva karriereveiledning er, eller skal være. Uten en klar definisjon av hva karriereveiledning er og skal være, har regjering ingen kontroll på om de tiltak som iverksettes av private aktører, innfrir de internasjonale anbefalinger om oppfølging av ungdom utenfor arbeid og utdanning. Jeg har i oppgaven argumentert for at den fremtredende diskurs i utarbeidelsen av budsjettposten sett i lys av problemstillingen, er den diskurs som, i sitt hovedanliggende, etterstreber samfunnsøkonomisk effektivitet.

Abstract: In 2018, the Norwegian government suggested that 100 million Norwegian kroner should be allocated beyond the national budget and earmarked for “Ungdomsinnsats”, an initiative to help dropouts and unemployed young people (Ministry of Labor and Social Affairs, 2017- 2018, pg. 15). The formulations in the budget plan show that these funds were intended as an economic contribution to attempt to solve the societal challenge that unemployed young people and dropouts represent. The intention was that more of these young people should start employment, education or other purposeful activity (Ministry of Labor and Social Affairs, 2017). Through this discourse analysis, I attempt to elucidate what has influenced the government in the development of the budget item “Ungdomsinnsats”. What thoughts influence these national recommendations, and what thoughts influence the Norwegian government in their generation of the actual political document? In my thesis, I present three discourses for career counseling because career counseling is on the rise as a meaningful solution to an international societal problem, that is, young people without education or employment. The OECD countries, including Norway, are aiming at keeping unemployment low, and the OECD has recommended utilizing career counseling to help solve this problem (NOU 2016:7, s.13). Among others, the OECD recommends fostering self-insight and independence in order to consider oneself a contributing member of society. Similarly, Anniken Hauglie, the Minister of Labor and Social Affairs recommends in her press release regarding the budget item that the allocations will “ensure that young people receive the benefit of individual accommodations and more substantial follow-up” (Hauglie, 2018). Career counseling is recommended for young people who are not employed or in school, however there is currently no common international definition of what career counseling is or should be. Without a clear definition of what career counseling is and should be, the government does not have control of whether the measures implemented by private entities satisfy the international recommendations for follow-up of young people without employment or schooling. In this thesis, I argue that the government is influenced by multiple discourses in its development of the budget item “Ungdomsinnsats”, but that the prominent discourse in the development of the budget item, in light of the issue is the discourse, which, as its primary concern strives for social economic efficacy.