Nærvær i livets kriser

Abstract

Angst og depresjon er vanlige psykiske reaksjoner etter et akutt hjerteinfarkt. Likevel blir disse reaksjonene ofte oversett eller ikke tatt på alvor i den tiden pasienten er innlagt for observasjon på medisinsk sengepost etter å ha gjennomgått en aortakoronar bypassoperasjon (ACB) eller en percutan coronar intervensjon (PCI). Også i tiden mellom utskrivelse fra sykehuset til oppstart av hjerterehabilitering, en tidsperiode på 8-12 uker, er det ikke noe automatikk i at pasienten blir fulgt opp av helsepersonell med tanke på å forebygge psykiske sekveler. Ettersom det å ivareta den psykiske dimensjonen er en sykepleieroppgave mener vi at sykepleieren har en viktig rolle i å forebygge psykiske reaksjoner i etterkant av et hjerteinfarkt. Å bruke enkeltelementer fra veletablerte kurs i oppmerksomt nærvær kan være en måte å forebygge på. Et slikt enkeltelement er pusten og sykepleieren på medisinsk sengepost har kompetanse i å veilede i det å ha fokus på pusten. Oppmerksomt nærvær handler om å være til stede her og nå, på en ikke-dømmende og aksepterende måte og gjennom dette finne ro. Pusten er det som forbinder oss til nuet og det å ha fokus på pusten vil kunne forankre pasienten i den eneste konkrete virkeligheten han befinner seg i – her og nå. Dette kan igjen roe ned tankekaos og derigjennom øke graden av mestring og mening i eget liv.