Karrierelæring i høyere utdanning: Studenters utvikling av karrierekompetanse og mestringstro gjennom praksisnær undervisning

Abstract

Intensjonen med dette prosjektet springer ut av anbefalingene til ekspertutvalget bak NOU 2016:7 (Kjærgård, 2016), som var at karriereveiledning bør sees som en del av de høyere utdanningsinstitusjonenes virksomhetsområde, at alle studenter i høyere utdanning bør ha tilgang til karriereveiledningstjenester av god kvalitet, og at karriereveiledningen bør inngå som en del av studieløpet.

Oppgavens hensikt er å belyse problemstillingen: Hvilke sammenhenger er det mellom praksisnær undervisning og studenters utvikling av karrierekompetanse og mestringstro? I prosjektet har jeg utforsket sammenhengene mellom praksisnær undervisning, karrierelæring og mestringstro både med utgangspunkt i karriereteori og gjennom en undersøkelse blant studenter, for å belyse hvordan studenter opplever sammenhengen mellom studentaktive og praksisnære læringsaktiviteter, og utvikling av karrierekompetanse og mestringstro. Formålet er forstå hva slags behov studentene kan ha for karrierelæring i studieprogrammet og finne en måte å skape et kunnskapsgrunnlag som er egnet i utvikling av strukturert karriereundervisning for studenter.

Forskningsmetoden i studien er Q-metodologi. Studien ble gjennomført med Q-metode, hvor data ble samlet inn digitalt fra til sammen 31 studenter i tre ulike utdanningsprogram. Til datainnsamlingen brukte jeg programmet Q Method Software. Deltakerne sorterte 48 utsagn fra helt uenig til helt enig. Utsagnene ble formulert med utgangspunkt i styringsdokumenter og kunnskapsgrunnlag for den norske kompetansepolitikken og karriereveiledningsfeltet. Faktoranalyse ble gjennomført med programmet KADE, og frembrakte tre faktorer. Faktorene representerer tre ulike syn på hvordan studenter opplever at undervisningen de får gjør dem forberedt på fremtiden.

I drøftingsdelen av oppgaven har jeg diskutert hvordan faktorenes oppfatninger og behov for karrierelæring kunne forstås i lys av teorigrunnlaget for oppgaven. Faktorene har ulike forståelser av karrierelæring, mestringstro og praksisnær undervisning. Dette gjør at de har forskjellige behov for å tilegne seg karrierekompetanse. I siste del av oppgaven har jeg tatt frem eksempler på ulike opplegg for strukturert karriereundervisning som kan fremme karrierekompetanse hos studenter med ulike behov for karrierelæring.