Muslimske jenter i kroppsøving og kroppsøvingslærerens inkluderingsutfordringer i faget.

Abstract

Forfatter: Espen S. Myhre. Problemstilling: Hvordan er deltakelsen i kroppsøving blant muslimske jenter sammenliknet med den etniske majoriteten, og hvilke tiltak kan kroppsøvingslæreren benytte seg av for å utjevne eventuelle ulikheter? Teori: Teoridelen tar for seg uttrykk som etnisitet, islam i kroppsøving, innvandrere i skolen, inkludering og hvordan læreren kan øke inkludering og deltakelse i kroppsøving gjennom didaktisk relasjonstenkning og kjønndelt undervisning. Opplæringsloven og Kunnskapsløftet, K06, er viktige fundamenter for min videre bruk av teori. Metode: Jeg har benyttet meg av litteraturstudie. Her vil jeg redegjøre for viktige metodiske begreper og hvordan jeg har gått frem i min søkeprosess i innhenting av relevante artikler og teori. Resultat: Resultatene viser at muslimske jenter har en annen deltakelse enn den etniske majoriteten. Dette påvirkes av en rekke faktorer, som religion, foreldres krav, guttenes dominans og å eksponere kropp for det motsatte kjønn. Det må også nevnes at det er forskjeller mellom de muslimske jentene hvor noen av dem deltar på lik linje med den etniske majoriteten. Resultatene forteller også om hva jentene skulle ønske kunne gjøres for at de skulle delta i større grad. Diskusjon: I diskusjonsdelen vil jeg bruke resultatene fra mine fire forskningsartikler til å diskutere hvorvidt de henger sammen med min teori, og på hvilken måte kroppsøvingslæreren kan bruke didaktisk relasjonstenkning og kjønnsdelt undervisning til å øke muslimske jenters deltakelse i kroppsøving, og inkludere dem i klassens fellesskap. 4 Konklusjon: I konklusjonen kommer det frem at de fleste muslimske jenter har lavere deltakelse i kroppsøving enn gjennomsnittet, men at også flere deltar på likt nivå som den etniske majoriteten. Det er en rekke faktorer som spiller inn på de muslimske jentenes deltakelse. Lærerens beste tiltak for å inkludere og øke deltakelse er gjennom kunnskap om rammefaktorer og elevforutsetninger, og endring av innhold og læringsaktiviteter. Kjønnsdelt undervisning øker deltakelse, men kan redusere integrering og inkludering i klassens sosiale fellesskap.