| dc.description.abstract | Bakgrunn og formål: Jeg begynte i skolen som allmennlærer i 2002. Det første året som arbeidstaker ble jeg introdusert for spesialpedagogikken, og videreutdannet meg i den retningen. Dette resulterte i at jeg fikk jobb på det man definerer som en spesialskole. Der har jeg jobbet siden 2003, og jeg fikk rollen som karriereveileder høsten 2012. På bakgrunn av mine erfaringer er fagfeltene spesialpedagogikk og karriereveiledning sett i lys av hverandre både svært interessante, og viktige for mitt daglige virke. Fagfeltene er viktige for mitt samfunnsoppdrag i regi av å tilby karriereveiledning for en marginalisert gruppe samt viktige for den enkelte elev.
Formålet med prosjektet er todelt. Jeg ønsker å belyse behovet elever med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser har for karriereveiledning da jeg opplever at denne marginaliserte gruppen ungdom ofte faller utenfor en slik tjeneste. Dette kan sees i sammenheng med et «social justice»-perspektiv for å løfte frem like muligheter for alle i å oppnå retten til utdanning ut ifra individuelle forutsetninger. I tillegg ønsker jeg å kunne videreutvikle min egen praksis i karriereveiledning, samt kunne vise hvordan en slik tjeneste innenfor en spesialpedagogisk kontekst kan tilrettelegges. Ved å forske i min egen praksis har jeg hatt et ønske om å både avdekke det som oppleves som god og hensiktsmessig karriereveiledning for elever som trenger ekstra tilpasninger, samt avdekke hva som eventuelt bør endres og forbedres. Med dette håper jeg prosjektet kan være til inspirasjon og hjelp for alle de karriereveiledere som synes det kan være vanskelig å vite hvordan man skal møte denne elevgruppen.
Problemstilling: Min problemstilling for prosjektet lyder som følger: Hvordan kan skolen tilrettelegge en karriereveiledningstjeneste for ungdom med fysiske og psykiske funksjonsnedsettelser for å sikre utvikling av karrierekompetanser?
Teori: Grunnlaget som funnene i prosjektet bygger på representeres ved karriereteori hvor jeg har avgrenset meg til å trekke frem Mark Savickas og hans Life Design-tilnærming, Linda Gottfredson sin teori The Theory of Circumscription, Compromise and Self-Creation samt sosiodynamiske veiledning i regi av R. Vance Peavy. Alle tre bygger sine teorier på konstruktivistisk karriereteori som gjenspeiler mitt vitenskapsteoretiske ståsted. Som spesialpedagog har jeg fokus på og støtter tanken på at læring først og fremst skjer i sosial samhandling med andre. Mitt ontologiske perspektiv belyses da gjennom et sosialkonstruktivistisk ståsted. For utvikling av egen kunnskap er jeg opptatt av at dette skjer først og fremst i praksisfeltet. Faglig tyngde er viktig fundament, men det er omsettingen av denne i praksis som er av betydning for meg. Opparbeidet faglig teoretisk grunnlag har ingen nytteverdi om det ikke har funksjon som praktisk nyttig og hensiktsmessig for elevene som skal lære. Derfor definerer jeg mitt epistemologiske perspektiv som pragmatisk.
Metode: Undervisning i faget utdanningsvalg er hovedkilden til innhenting av data med henblikk til karrierekompetansene jf. Nasjonalt kvalitetsrammeverk for karriereveiledning (Bakke et al., 2020). Rammeverket representerer det metodiske verktøyet som ligger til grunn for undervisningen. Jeg har benyttet den kvalitative metoden deltakende observasjon for innhenting av kunnskap. Feltnotater utarbeidet etter hver økt med observasjoner, er grunnlaget for datamaterialet jeg har analysert ved bruk av metoden tematisk analyse. Prosjektets forskningsstrategi er aksjonsforskning. Som forsker får jeg mulighet til å fremme kunnskap og teorier som kan gi grunnlag for nye måter å gjøre ting på slik at jeg kan forbedre både min egen læringsprosess samt praksis, og forhåpentligvis kan dette også ha en nytteverdi for andre karriereveiledere. Gjennom aksjonsforskning får jeg mulighet til å forklare hvordan jeg kan bidra med ny forståelse innenfor flere nivåer, både for meg selv, kollegaer og på systemnivå. Selve aksjonen består i å undervise elevene samt analysere undervisningen for igjen å kunne innhente kunnskap om hvordan elevene utvikler karrierekompetanser. Metodevalg begrunner jeg i prosjektet med henblikk på mitt vitenskapsteoretiske ståsted som representeres via sosialkonstruktivismen samt pragmatisk epistemologi.
Resultat: Gjennom temaanalyse har jeg kategorisert funn etter koder innenfor tre hovedtema sett i lys av forskningsspørsmålene. Hvert hovedtema har igjen blitt delt inn i kategorier. Første tema kunnskapsutvikling, deles inn i de fem karrierekompetansene «meg i kontekst», «muligheter og begrensninger», «valg og tilfeldigheter», «endring og stabilitet» samt «tilpasning og motstand». Andre tema personlige egenskaper, deles inn i «spesialpedagogisk kunnskap», «etisk bevissthet», «sosiodynamisk tilnærming», og «selvrefleksjon». Tredje tema karriereteori og verktøy, deles inn i «kvalitetsrammeverket som verktøy», «Life Design», «sosiodynamisk gruppeveiledning» og «Gottfredson». I tillegg til disse hovedtemaene presenteres egen praksisutvikling i lys av «etablert god praksis» samt «forbedring». | en_US |
