Faktorer som påvirker valg av hjemmekontor.
Master thesis
Permanent lenke
https://hdl.handle.net/11250/2989220Utgivelsesdato
2021Metadata
Vis full innførselSammendrag
COVID-19 pandemien har medført en kraftig økning i bruk av hjemmekontor. Selv om det foreligger moderate mengder av forskning på området innenfor bruk av hjemmekontor før COVID-19 har pandemien eksponert en langt større andel av kontoransatte for hjemmekontor. Dette medfører at ansatte så vel som organisasjoner har oppnådd et bredere erfaringsgrunnlag og dermed dannet seg holdninger til fremtidig bruk av hjemmekontor. Økt bruk av hjemmekontor stiller følgelig nye krav til ledelsespraksis og ledelsesmessige implikasjoner, et forskningsområde vi mener kan og bør utvides og som vi fokusere på i denne oppgaven. Formålet med denne studien er som beskrevet av oppgavens problemstilling; “hvilke faktorer påvirker ansattes holdning samt intensjon om bruk av hjemmekontor etter COVID-19?”, men med et fokus på ledelsesmessige implikasjoner. I tilnærmingen til problemstillingen anvender vi Davis (1986) sin Technology Acceptance Model (TAM) og utvider denne med forklaringsvariabler til å forklare den ansattes holdning til- og intensjon om bruk av hjemmekontor etter COVID-19. Balanse mellom arbeid og fritid, hensyn til klima og miljø, støtte fra ledelsen samt sosiale behov bidrar til utvidelse av TAM og testes gjennom en PLS-SEM analyse. Dette er altså en kvantitativ studie, og for å svare på problemstillingen er det gjennomført en spørreundersøkelse blant ansatte i en virksomhet i Norge. Studiets resultater viser at ansattes holdning til- og intensjon om bruk av hjemmekontor forklares av opplevd brukervennlighet og opplevd nytteverdi. Studiet finner samtidig at øvrige forklaringsvariabler ikke har signifikant forklaringsverdi på ansattes holdning til bruk av hjemmekontor. Det understrekes imidlertid at resultatene fremkommer som følge av den valgte analysemetode, og at det samtidig i oppgaven er identifisert svakheter i operasjonaliseringen. Dette betyr derfor også at forklaringsvariabler som ikke hadde forklaringsverdi i dette studiet kan ha forklaringsverdi med endringer i operasjonaliseringen. Abstract
The COVID-19 pandemic has led to a sharp increase in the use of home offices. Although there is a moderate amount of research in the field within the use of home offices before COVID-19, the pandemic has exposed a much larger proportion of white-collar workers to home offices. This means that employees as well as organizations have gained a broader experience base and thus formed attitudes towards the future use of home offices. Increased use of home offices consequently places new demands on management practice and managerial implications, a research area we believe can and should be expanded and which we focus on in this thesis. The purpose of this study is as described by "what factors influence employees' attitudes and intentions to use a home office under COVID-19?", but with a focus on managerial implications. In our approach to the research question, we use Davis' (1986) Technology Acceptance Model (TAM) and expand this with explanatory variables to explain the employee's attitude and intention to use a home office according to COVID-19. Work-life-balance, consideration for climate and environment, support from management and social needs contribute to the expansion of TAM and are tested through a PLS-SEM analysis. This is thus a quantitative study, and in order to answer the problem, a survey was conducted among employees in a company in Norway. The results of the study show that employees' attitudes and intentions about using a home office are explained by perceived ease of use and perceived usefulness. At the same time, the study finds that other explanatory variables do not have a significant explanatory value on employees' attitudes towards use of home offices. It is emphasized, however, that these results appear in the context of the chosen analysis method, and that at the same time weaknesses in the operationalization have been identified in the thesis. This means that explanatory variables that did not have explanatory value in this study, can have explanatory value with changes in the operationalization of the study.