Dybdelæring i norskfaget: en fenomenologisk intervjuundersøkelse om hvordan begrepet kan bli forstått og legges til rette for

Abstract

Begrepet dybdelæring fikk økt betydning og oppmerksomhet ved innføringen av fagfornyelsen. Denne oppgaven utforsker begrepet i en norskfaglig sammenheng, gjennom å intervjue hvordan 3 norsklærere selv forstår og legger til rette for dybdelæring i norskfaget. Det kommer frem både i politiske styringsdokumenter, teori og informantenes egne utsagn at begrepet kan være vanskelig å forstå. Slik dybdelæring beskrives er det å utvikle kompetanser som trengs for å løse ukjente og nye problemer i fremtiden. I dette arbeidet er det viktig å ha dyp konseptuell forståelse, se sammenhenger og kunne bruke tidligere erfart kunnskap på nye områder. Det presenteres 2 modeller som kan være nyttige verktøy for å tenke dybdelæring i norskfaget. For at elevene skal få utnyttet sine norskfaglige kompetanser, er det nødvendig å se på dybdelæring i norskfaget i en tverrfaglig og helhetlig sammenheng. Elevene og lærernes roller endres slik at elevene i større grad skal være myndiggjort i eget arbeid, og selvstendig undersøke et tema. Lærerens rolle er å være den faglig kompetente som skal strukturere og veilede elevenes arbeidsprosess. Informantene sier det er en utfordring å skape en felles forståelse fordi alle har sine egne oppfattelser, og at timeplanen foreløpig er for oppdelt i fag for å tenke dybdelæring i et helhetlig, tverrfaglig perspektiv. De sier at dybdelæring i norskfaget er å lære elevene grunnleggende lese- og skrivestrategier slik at de kan bruke disse tverrfaglige oppgaver og sammenhenger til å kritisk undersøke kilder, finne informasjon, bruke og formidle denne med riktig bruk av sjanger og grammatikk. Informantene legger til rette for dybdelæring gjennom å la elevene gjøre virkelighetsnære og autentiske oppgaver og undersøkelser som f.eks. å skrive en argumenterende tekst om noe de er opptatt av, drive rollespill og diskusjon eller å gå ut og bruke ressurser i nærmiljøet. Lærerne har i større grad fokus på arbeidsprosessen eller sluttresultatet. I drøftingen diskuteres det også om dybdelæring egentlig er noe nytt, eller om det skiller seg fra vanlig læring.

The concept of in-depth learning gained increased significance and attention with the introduction of subject renewal. This thesis investigates the concept in a Norwegian subject context, by interviewing how 3 Norwegian teachers themselves understand and facilitate in-depth learning in the Norwegian subject. It appears in political governing documents, theory and the informants' own statements that the concept can be difficult to understand. The way in-depth learning is described is to develop competencies needed to solve unknown and new problems in the future. In this work, it is important to have a deep conceptual understanding, see connections and be able to use previously experienced knowledge in new areas. Two models are presented that can be useful tools for thinking in-depth learning in the Norwegian subject. In order for students to utilize their Norwegian subject competencies, it is necessary to look at in-depth learning in the Norwegian subject in an interdisciplinary and holistic context. The roles of students and teachers are changed so that students are to a greater extent empowered in their own work, and independently investigate a topic. The teacher's role is to be the professionally competent person who is to structure and guide the students' work process. The informants say that it is a challenge to create a common understanding because everyone has their own perceptions, and that the timetable is currently too divided into subjects to think in-depth learning in a holistic, interdisciplinary perspective. They say that in-depth learning in the Norwegian subject is to teach students basic reading and writing strategies so that they can use these interdisciplinary tasks and contexts to critically examine sources, find information, use and communicate this with the correct use of genre and grammar. The informants facilitate in-depth learning by letting the students do realistic and authentic assignments and investigations such as. to write an argumentative text about something they are interested in, to engage in role-playing and discussion or to go out and use resources in the local community. The teachers focus more on the work process or the end result. It is also discussed whether in-depth learning is really something new, or whether it differs from ordinary learning.