En kvalitativ studie av inkluderende strategier for nyankomne elever i grunnskolen

Abstract

Formålet med denne fenomenologiske studien er å etablerere kunnskap om hvilke inkluderende strategier som praktiseres i praksisfeltet for inkludering av nyankomne elever. Samfunnsrelatert har Norge behov for økt kunnskap om nyankomne elevers erfaring av inkludering, samtidig som lærere og skoleverket trenger økt kunnskap om inkludering som kan bidra til å forberede læringsvilkårene til elevens beste. Problemstillingen som er styrende for studien er:

«Hva er læreres og elevenes erfaringer med inkluderende strategier for å ivareta nyankomne elever i den norske grunnskolen?»

Problemstillingen er undersøkt ved hjelp av seks intervjuer: to lærerintervjuer og fire elevintervjuer. Funnene i studien oppsummeres til tre inkluderende strategier: Inkluderingens treenighet, bruke tid til å bli kjent med elever og foreldre, og bruk av andre elever som bidragsytere i inkluderingsprosessen. I henhold til disse funnene ser det ut til at valg av organiseringsmodell (velkomstklasse eller ordinær klasse) ikke er like avgjørende for inkluderingsprosessen, som kvaliteten og tilpasningen som gjøres for hvert enkelt individ. Funnene er diskutert i lys av inkluderingsbegrepet med hovedvekt på inkluderingens treenighet (Olsen, 2013). Vygotskij (2001) og hans sosiokulturelle læringsteori er også sterkt vektlagt, sammen med Bourdieu (1993) sine beskrivelser av de selvskapte begrepene habitus og symbolsk makt. Skole – hjem samarbeidet trekkes også frem som et grunnleggende fundament for god inkluderende opplæring. Konkluderende viser studien at den Norske skolen har potensialet til forbedring av den inkluderende opplæringen. Elever og lærere er godt fornøyd med sin opplevelse, men reflekterer over endringer som kunne bidratt til en fullkommen inkluderingsstrategi.

The purpose of this study is to contribute on knowledge about teachers’ and students’ perspectives of strategies for the inclusion of newly arrived students. Teachers and other educational actors need greater knowledge about inclusion that can contribute to preparing the learning conditions for the students’ best interests. The study’s issues are: “What are the teachers and students' experiences with strategies for taking care of newly arrived pupils in Norwegian primary and lower secondary schools?" This study is built on the three forms of inclusion (Olsen, 2013), and also Vygotsky’s (2001) sociocultural learning theory, together with Bourdieu’s (1993) concepts of habitus and symbolic power.

The issue was investigated through interviews with two teachers and four students. The findings of the study are summarised into three inclusive strategies: (a) tree forms of inclusion (academic, cultural and social), (b) spending time getting to know students and parents, and (c) using other students as contributors in the inclusion process. According to these findings, it seems that the choice of organisational model: reception class (velkomstklasse) or ordinary class (ordinær klasse), is not as crucial for the inclusion process quality of adaptation made for each individual. The collaboration between home and school is also highlighted as a fundamental foundation for good inclusive education. In conclusion, the study shows that the Norwegian school has the potential to improve inclusive education. Students and teachers are well satisfied with their experience, but they reflect on changes that could have contributed to an ideal inclusion strategy.