| dc.description.abstract | Utdanningsdirektoratet har utviklet et nytt kartleggingsverktøy for å kartlegge minoritetsspråklige elever i grunnleggende norsk (Udir, 2021a). En del av dette verktøyet er en samtaleguide. I denne masteroppgaven forskes det på hvordan lærere tar i bruk samtaleguiden i oppstartsamtaler med minoritetsspråklige elever, og hvordan de tar i bruk informasjonen som fremkommer videre i undervisningen. Problemstillingen jeg har jobbet med er følgende: Hvordan kan samtaleguiden bidra til å synliggjøre og skape anerkjennelse rundt elevens språkbakgrunn og tidligere tilegnede erfaringer?
For å svare på problemstillingen består datamaterialet av to kvalitative lærerintervjuer og et eliteintervju med en av utviklerne bak samtaleguiden, Soraya Ahmadinia. Eliteintervjuet belyser utviklernes tanker og teoretiske bakgrunn for verktøyet. Det teoretiske rammeverket for studien består blant annet av teorier om flerspråklighet (Cummins, 1981; Garcìa & Wei, 2014/2019), og kognitiv- og sosiokulturell læringsteori (Svendsen, 2018; Vygotskij, 1978; Wood, Bruner & Ross, 1976). Ellers blir teorier om anerkjennelse (Jordet, 2020) og identitet (Norton, 2013) også diskutert i forskningsprosjektet.
Det er viktig å presisere at det ikke er mulig å finne noe konklusjon eller riktig svar ut fra denne undersøkelsen, men forskningen kan belyse lærernes individuelle tanker og praksiser rundt bruken av samtaleguiden. Hovedfunnene fra lærerintervjuene viser at de ser mange fordeler med å gjennomføre en oppstartsamtale med minoritetsspråklige elever, med bakgrunn i samtaleguiden. Her forteller lærerne at de får innblikk i elevenes språkbakgrunn og tidligere tilegnede erfaringer. Denne informasjonen benytter de seg av for å anerkjenne eleven og for å tilpasse opplæringen videre. Lærerne kommer med gode eksempler på dette i intervjuene. | |
| dc.description.abstract | The Norwegian Directorate of Education and Training has recognized the increased number of minority language students. To better understand the needs of this group of pupils, the directorate has developed a new assessment tool with an accompanying conversation guide. The aim of this study is to research how teachers use the conversation guide. This study focuses on: How can the conversation guide help to make the pupil’s multilingualism visible, and how do the teachers create recognition around the pupil’s language background and previously acquired experiences?
With this question, the teachers’ individual views were enlightened. Two teachers that had used the conversation guide with minority language pupils were interviewed. In addition, Soraya Ahmadinia, one of the developers of the conversation guide was also interviewed. She interprets the developers’ thoughts, processes, and theoretical background for developing this tool. The theoretical background for this research is theories about multilingualism (Cummins, 1981; Garcìa & Wei, 2014/2019), and cognitive- and sociocultural learning (Svendsen, 2018; Vygotskij, 1978; Wood, Bruner & Ross, 1976). Otherwise, theories of recognition (Jordet, 2020) and identity (Norton, 2013) are also discussed in the research project.
The data of the teacher interviews displayed the teachers’ beliefs about the use of the tool, and how they used the acquired information from the start-up conversation later in their education. This study examined how the conversation guide can help teachers uplift the pupil’s different language skills and previously acquired knowledge, bearing in mind that it’s not possible to find any correct conclusion or answer based on this survey. However, through the analysis of the conversations with the teachers interviewed, the study enhances our understanding of this group of pupils and the teachers’ individual perspectives and practices regarding the use of the conversation guide. Both teachers saw many benefits of conducting a start-up conversation with minority language students, based on the conversation guide. They also came with good examples of how they used the insight from the conversation to build on the pupil’s previously acquired experiences. | |
