Barns interesser som utgangspunkt for en inkluderende matematikkundervisning

Abstract

Temaet for denne masteroppgaven er å se på hvordan man kan legge til rette for en tilpasset matematikkundervisning som inkluderer alle elever i en ordinær undervisning. Det har vært undersøkt hvordan enkelte lærere i barneskolen planlegger og gjennomfører bruk av undervisningsaktiviteter og læringsarenaer for å tilpasse opplæringen i matematikkfaget. Videre har det vært fokus på om de tilpasningene våre respondenter gjennomfører hensyntar elevenes interesser, i tillegg til deres behov og forutsetninger. Hensikten med studien er å belyse om de tiltakene lærerne legger til grunn, kan være med på å legge til rette for at elevene føler seg inkludert, sett i lys av at inkludering i denne sammenheng skal bidra til å gi et faglig læringsutbytte for den enkelte.

I denne studien har det vært benyttet en kvalitativ tilnærming med bruk av intervju som metode for innhenting av data. De transkriberte intervjuene har blitt brukt som grunnlag i analyseprosessen, for å hente ut relevant informasjon, slik at følgende problemstilling kan besvares: Hvordan kan lærere tilpasse matematikkundervisningen for å fremme inkludering?

Resultatene viser hvilke tanker, erfaringer og refleksjoner våre fem respondenter har rundt temaet tilpasset opplæring. Det fremkommer at de lærerne vi har intervjuet har et bredt repertoar av undervisningsaktiviteter og ressurser som kan være med på å fremme at flere elever blir inkludert i ordinær undervisning, men at variasjon i bruk av læringsarenaer benyttes i mindre grad. I teori og forskning knyttet til begrepet tilpasset opplæring og hvordan lærere utfører sin praksis, trekkes det ofte frem at det er elevenes forutsetninger og behov som vektlegges, fremfor deres interesser. Det samme resultatet finner vi belegg for i denne studien. Alle respondentene anslår relasjon til eleven som en grunnleggende faktor som har stor betydning for at de kan tilpasse undervisningen til den enkelte. Samtidig er fire av våre respondenter tydelige på at den muligheten elevene har til å medvirke i deres planlegging og gjennomføring av matematikktimer, som regel er under gitte rammer og med en valgfrihet innenfor et smalt spekter av alternativer gitt av læreren. Våre respondenter synes å være enige om at det er tid og menneskelige ressurser som gjør det utfordrende å tilpasse ordinær undervisning på en måte som inkluderer hele mangfoldet.

The theme for this thesis is to look at how to facilitate an adapted education in mathematics that includes all students in an ordinary lesson. It has been carried out a research about how some teachers in primary school plan and implement the use of teaching activities and learning arenas to adapt the teaching in the mathematics subject. Furthermore, there has been a focus on whether the adjustments our respondents consider take into account the students' interests, in addition to their needs and prerequisites. The purpose of the study is to shed light on whether the measures used by the teachers can help to facilitate the students to feel included, since inclusion in this context should contribute to providing an academic learning benefit for the individual.

This study is based on a qualitative approach by using interviews as a method for collecting data. The transcribed interviews have been used as a basis in the analysis process, to extract relevant information to answer the following problem: How can teachers adapt mathematics teaching to promote inclusion?

The results show what thoughts, experiences, and reflections our five respondents have considering the topic of adapted training. It appears that the teachers we have interviewed have a broad repertoire of teaching activities and resources that can help to promote more students to be included in ordinary teaching, but variation in the use of learning arenas is used to a lesser extent. In theory and research related to the concept of adapted education and about how teachers carry out their practice, it is often emphasized that it is the students' prerequisites and needs that are emphasized, rather than the interests of children. We find evidence for the same result in this study. All the respondents estimate the relationship with the student as a fundamental factor to be able to adapt the teaching to the individual. At the same time four of our respondents are clear that the opportunity the students have to participate in their planning and implementation of mathematics lessons, is usually according to framework and with a freedom of choice within a narrow range of options provided by the teacher. Our respondents seem to agree that it is time and human resources that make it challenging to adapt ordinary teaching to include the entire diversity.