Kommunal leseplan som verktøy i leseopplæringen: Læreres bruk og oppfatning av en kommunal leseplan for småskoletrinnet

Abstract

Dette er en masteroppgave i norskfaget, innunder grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Målet med oppgaven var å danne oss økt kunnskap om lesing og hvordan en kommunal leseplan kan legge til rette for god leseutvikling og rammer for leseopplæringen. Problemstillingen lyder som følger: Hvordan opplever 3. trinnslærere kommunens leseplan i sitt daglige arbeid, og hvordan fungerer denne som verktøy for å legge til rette for god leseutvikling hos elevene? Vi har også utarbeidet flere forskningsspørsmål, som også danner struktur for vår oppsummering. Datamaterialet i undersøkelsen bygger på en dokumentanalyse av en kommunes leseplan, samt tre semistrukturerte intervjuer med lærere som underviser eller har undervist i norsk på 3. trinn ved en av kommunens skoler. Kommunen er anonymisert og er i denne oppgaven kalt Blomsterengen kommune. Analyseprosessene har foregått kvalitativt og metodikken bygger i stor grad på Grønmo (2004). Undersøkelsen har gitt oss flere interessante funn. Blant annet viste det seg at leseplanen ikke nevner flerspråklige elever, eller har noen plan for hvordan særskilt eller grunnleggende norskopplæring skal foregå. Dette mener vi er svært viktig å ha på plass, slik at også disse elevene får undervisning som er bygget på enhetlig praksis. To av våre informanter oppgir at de opplever det å ha en leseplan å forholde seg til som noe positivt, selv om de ikke nødvendigvis bruker den etter leseplanens intensjon. En av informantene opplever den som overveldende og føler samtidig en sterkere forpliktelse overfor denne enn for læreplanen. Vi har også oppdaget at de ulike skolene praktiserer planens innhold og rutiner forskjellig og vi har konkludert med at dette kan ha årsak i skolelederes ulike tolkninger. For å bidra til å redusere disse forskjellene, bør planen inneholde tydeligere forventninger til hvordan for eksempel spesialpedagogisk ekspertise og språk- og leseveiledere bør fordeles.

The aim for this assignment was to increase our knowledge in reading development and school structure, and how a municipal reading plan provides a basis for this. The thesis question for this assignment is How does 3. grade teachers experience the municipal reading plan in their daily work, and how does it work as a tool for facilitating a satisfying reading development for pupils? In addition to our main issue, we have formulated six research questions, which can also be found as structure for our summary. The data material for the research has been provided by a document analysis of the reading plan, and three semi-structured interviews of three teachers teaching Norwegian in 3. grade. The teachers and the municipality are anonymized according to research guidelines. The analysis processes has been done qualitatively, primarily based on Grønmo (2004). The research has given several interesting findings. The reading plan does not provide a plan for multilingual pupils at present. This is crucial for making sure this group of pupils gets the same coherent teaching and learning in reading. Two of our informants expresses that having a municipal reading plan in their daily work is overall positive, even though they are not using it exactly as intended. Another informant says that the reading plan is overwhelming. Still, he/she seem to feel a larger commitment towards the reading plan, than the national curriculum. Another finding is that the school leaders in the municipality are interpreting the plan differently, especially when it comes to distribution of resources. These resources include special education teachers, and language and reading supervisors. In order to reduce these differences, the plan should present clarifications of its expectations as to how these resources should be distributed.