Hvordan kan velorganiserte skolebiblioteker motivere til leselyst og kan disse fungere som en forlengelse av norskfaget?

Abstract

At lesing som ferdighet er viktig, er det ingen tvil om. Men stadig høyere krav til elevenes lesekompetanse, kan det virke som at målstyrte læreplaner og efferent lesing setter skjønnlitteraturen til side. Elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing måles, dokumenters og slåes opp i media, og nesten årlig får vi tilstandsrapporter som sier noe om hvor gode elevene er til å lese, og hvor mye de leser. Nesten årlig får vi også samme beskjed: de har ikke blitt bedre og de leser mindre enn før. Vi ønsker oss barn- og unge som er rustet for samfunnet og demokratiet, samtidig som vi ønsker at de skal presterer, en balansegang som er krevende, men langt fra umulig.

En læringsarena som også stadig dukker opp i dagens medier er skolebiblioteket. Og her hører man både om suksesshistorier og om skoler som ikke har tilgang. Det som er sikkert er at skolene som velger å satse på skolebiblioteket ser hvordan denne arenaen kan være en bidragsyter for å heve elevenes leselyst og lesekompetanse, og er med på å generere fremtidige samfunnsborgere som ser nytten og gleden i å lese, og som på grunn av litteraturen trer inn i samfunnet med empati og forståelse for ulike mennesker og kulturer. I denne studien har jeg intervjuet fire skolebibliotekarer med bibliotekfaglig utdannelse. Alle jobber de på skoler som har valgt å satse på lesing, og naturligvis da også på skolens bibliotek. Hvordan kan velorganiserte skolebiblioteker motivere til leselyst og kan disse fungere som en forlengelse av norskfaget?

Funnene i denne studien viser at skolebibliotek som er driftet av fagutdannede skolebibliotekarer arbeider helhetlig og i samarbeid med lærere og ledelse på skolen for å fremme leselyst og leseglede hos elevene. Dette er deres hovedfokus, og ved å gi eleven eierskap til skolebiblioteket, tilby oppdatert litteratur som fenger de og som de ønsker å lese, utgjør skolebibliotekarene et avgjørende ledd i å engasjere elevene i lesing og i arbeidet med flere av kompetansemålene i læreplanen for norsk, og den overordnet delen av LK20. Kommunens satsing og skolens rektor viser seg å være avgjørende for denne arenaen, og har man ikke disse på lag, er det vanskelig og kanskje også umulig, å drifte et velorganisert skolebibliotek.

There is no doubt that reading as a skill is important. However, with increasing demands on pupils reading proficiency, it may seem like a goal-oriented curricula and efferent reading are sidelining fiction and aesthetic reading. Pupils basic reading skills are measured, documented, and highlighted in the media, and almost every year er receive the same message: they have not improved, and they read less than before. We want children and youth who are equipped for society and democracy, while also expecting them to perform academically. It is a challenging balance, but far from impossible.

One learning environment that frequently appears in today's media is the school library. Here, we hear both success stories and stories of schools lacking access. What is certain is that schools that choose to invest in their school library see how this space can contribute to increasing pupils reading interest and literacy skills, and how it helps generate future citizens who recognize the value and joy of reading. Through literature, they develop empathy and understanding for different people and cultures. In this study, I have interviewed four school librarians with formal library education. All of them work in schools that have chosen to prioritize reading and, naturally, the school library as well. How can well-organized school libraries motivate reading interest and function as an extension of the Norwegian subject?

The findings of this study demonstrate that school libraries managed by professionally trained school librarians work holistically and in collaboration with teachers and school leadership to promote reading interest and enjoyment among students. This is their primary focus, and by giving students a sense of ownership over the school library and providing them with updated literature that captivates their interest and aligns with their reading preferences, school librarians play a crucial role in engaging students in reading and addressing several competency goals outlined in the curriculum for Norwegian, and the core curriculum in LK20. The municipality's commitment and the school's principle prove to be crucial for this arena, and without them on board, it is difficult, and perhaps even impossible, to operate a well-organized school library.